Luke 18
1 And he spoke a parable to them, that they ought always to pray, and not to become weary,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 saying: There was in a certain city a judge, who neither feared God nor regarded man.
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 And there was a widow in that city, and she came to him, and said: Avenge me on my opponent at law.
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 And for a while he refused. But afterward he said within himself: Though I fear not God, nor regard man,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 yet, because this widow troubles me, I will avenge her, lest by her continual coming she weary me.
6 And the Lord said: Hear what the unjust judge says;
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 and will not God avenge his elect, who cry to him day and night, though he delay long in respect to them?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 I say to you, that he will avenge them speedily. Yet, when the Son of man comes, will he find the faith on the earth?
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 And he spoke this parable to some, who trusted in themselves that they were righteous, and who despised others.
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 Two men went up into the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a publican.
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 The Pharisee stood and prayed thus with himself: God, I thank thee that I am not as other men, extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 I fast twice in the week; I give tithes of all that I possess.
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 And the publican, standing afar off, would not even lift up his eyes to heaven, but smote upon his breast, saying: God, be merciful to me a sinner.
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 I say to you, this man went down to his house justified, rather than the other. For every one that exalts himself, shall be humbled; but he that humbles himself, shall be exalted.
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 And they brought to him infants also, that he might touch them. But when his disciples saw it, they rebuked them.
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 And Jesus called them to him, and said: Let the little children come to me, and hinder them not; for of such is the kingdom of God.
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 Verily I say to you, Whoever shall not receive the kingdom of God, as a little child, shall in no way enter into it.
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 And a certain ruler asked him, saying: Good Teacher, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him: Why do you call me good? None is good but one, that is God.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 You know the commandments, Do not commit adultery; Do not kill; Do not steal; Do not bear false testimony; Honor your father and your mother.
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 He replied: All these have I kept from my youth.
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 When Jesus heard this, he said to him: One thing you yet lack; sell all that you have, and give to the poor, and you shall have treasure in heaven: and come, follow me.
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 And when he heard this, he was very sad, for he was very rich.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 When Jesus saw that he was very sad, he said: How difficult it is for those who have riches to enter into the kingdom of God!
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 For it is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom, of God.
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 And those who heard it said: Who, then, can be saved?
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 He replied: Things that are impossible with men, are possible with God.
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 Then Peter said: Behold, we have left all and followed thee.
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 And he said to them: Verily I say to you, There is no one that has left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the kingdom of God,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 And he took the twelve aside, and said to them: Behold, we are going up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.:
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 For he shall be delivered to the Gentiles, and shall be derided and insulted and spit upon;
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 and they shall scourge him, and put him to death, and on the third day he shall rise again.
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 And they understood none of these things; and this saying was concealed from them; and they understood not the things that were spoken.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 And it came to pass, that, as he came near to Jericho, a certain blind man sat by the road begging.
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 And when he heard the multitude passing by, he asked what this meant.
37 And they told him that Jesus the Nazarene was passing by.
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 And he cried out and said: Jesus, son of David, have mercy on me.
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 And those who went before rebuked him, that he should be silent. But he cried so much the more: Son of David, have mercy on me.
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 And Jesus stood still, and commanded him to be brought to him. And when he came near, he asked him,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 saying: What do you wish me to do for you? he replied: Lord, that I may receive my sight.
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 And Jesus said to him: Receive your sight; your faith has saved you.
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 And he immediately received his sight, and followed him, glorifying God. And all the people, when they saw it, gave praise to God.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
