Hebrews 3

1 Wherefore, holy brethren, partakers of the heavenly calling, consider the apostle and high priest of our confession, Christ Jesus,

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

2 who is faithful to him that appointed him, as Moses also was faithful in all his house.

han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

3 For this man is counted worthy of more glory than Moses, inasmuch as he who has builded the house, has more honor than the house.

For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

4 For every house is builded by some one; but he that built all things is God.

Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

5 And Moses indeed was faithful in all his house as a servant, to bear testimony to those things which were to be spoken afterward;

og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

6 but Christ, as a Son over his own house; whose house we are, if we hold the confidence and the joy of our hope firm to the end.

men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

7 Wherefore, as the Holy Spirit says: To-day, if you will hear his voice,

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

8 harden not your hearts, as in the bitter provocation, in the day of trial in the wilderness,

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

9 where your fathers tried me, proved me, and saw my works forty years.

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

10 Where fore, I was angry with that generation, and said, They do always err in their heart, and they have not known my ways:

derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

11 so that I swore in my anger, They shall not enter into my rest.

så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

12 Take heed, brethren, lest there be in any of you an evil heart of unbelief in apostatizing from the living God.

Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

13 But exhort one another daily, while it is called To-day, lest any of you be hardened by the deceitfulness of sin.

men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

14 For we are partakers of the Christ, if we hold our begun confidence firm to the end;

for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

15 while it is said, To-day, if you will hear his voice, harden not your hearts, as in the bitter provocation.

Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

16 For some, when they had heard, did bitterly provoke; yet, not all that came out of Egypt by Moses.

hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

17 But with whom was he angry forty years? Was it not with those who sinned, whose carcasses fell in the wilderness?

Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

18 But to whom did he swear that they should not enter into his rest, but to those who believed not?

Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

19 And so we see that they could not enter in because of unbelief.

Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.