Acts 21
1 And it came to pass that, after we had separated from them, we put to sea, and came by a straight course to Cos, and on the following day, to Rhodes, and thence to Patara.
Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
2 And finding a ship that was going to Phenicia, we embarked, and put to sea.
Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
3 And we came in view of Cyprus; and, leaving it to the left, we sailed to Syria, and landed at Tyre: for there the ship was to put off her lading.
Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
4 And we remained there seven days, after finding the disciples. These urged Paul, by the Spirit, not to go up to Jerusalem.
Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
5 And when these days were completed, we went forth, and continued our journey, they all, with their wives and children, conducting us out of the city: and we kneeled down on the shore, and prayed.
Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
6 And when we had bid each other farewell, we embarked, and they returned home.
så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
7 And completing the voyage from Tyre, we arrived at Ptolemais: and having saluted the brethren, we remained with them one day.
Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
8 On the following day we departed, and came to Cæsarea, and went into the house of Philip the evangelist, who was one of the seven; and we remained with him.
Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
9 This man had four virgin daughters, who had the gift of prophesy.
Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 And as we remained there many days, there came down, from Judea, a certain prophet, named Agabus;
Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
11 and he came to us, and taking Paul’s girdle, he bound his own hands and feet, and said: Thus says the Holy Spirit; the Jews that are in Jerusalem will so bind the man to whom this girdle belongs; and they will deliver him into the hands of the Gentiles.
han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
12 And when we heard these things, we, and those of that place also, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
13 But Paul answered: What do you effect by weeping, and breaking my heart? For I am ready, not only to be bound, but also to suffer death in Jerusalem, for the name of the Lord Jesus.
Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
14 And as he would not be persuaded, we kept silence, and said: The will of the Lord be done.
Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15 And after these days we prepared for our journey, and went up to Jerusalem.
Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
16 There went with us also some of the disciples from Cæsarea, who took with them, Mnason of Cyprus, an old disciple, with whom we should lodge.
og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
17 And when we came to Jerusalem, the brethren received us gladly.
Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 And, on the following day, Paul went in with us to James, and all the elders were present.
Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19 And when he had saluted them, he related, in every particular, the things which. God had done among the Gentiles by his ministry.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
20 And when they heard it, they glorified the Lord, and said to him: You see, brother, how many myriads of the Jews there are that believe, and they are all zealous for the law.
Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
21 And they have heard it reported of you, that you teach all the Jews that are among the Gentiles to apostatize from Moses; commanding them not to circumcise their children, nor to walk according to the customs.
men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
22 What, then, is to be done? A multitude must certainly come together; for they will hear that you have come.
Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
23 Do, therefore, this which we advise you. We have four men who have a vow on them.
Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
24 Take them, and join with them in their vow of abstinence, and pay their expenses, in order that they may shave their heads; and all will know that the things which they have heard reported of you are nothing; but that you yourself also walk orderly, and keep the law.
slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
25 But with respect to the Gentiles that believe, we have written; having decided that they should observe no such thing; but that they keep themselves from things sacrificed to idols, and from blood, and from what is strangled, and from lewdness.
Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
26 Then Paul took the men, and, on the following day, joining in their vow of abstinence, he entered the temple, and gave notice when the days of abstinence would be completed, at which time an offering should be made for each of them.
Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
27 And when the seven days were about to be completed, the Jews from Asia, seeing him in the temple, threw all the multitude into confusion, and laid their hands on him,
Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
28 crying out: Men of Israel, help! this is the man who teaches all men every where against this people, and the law, and this place: and besides, he has even brought Greeks into the temple, and defiled this holy place.
og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
29 For, before this time, they had seen Trophimus, the Ephesian, with him in the city, whom they supposed Paul had brought into the temple.
For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 And the whole city was moved; and the people ran together, and, seizing Paul, they dragged him out of the temple, and the gates were immediately closed.
Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
31 And while they were seeking to kill him, report was brought to the officer of the band, that the whole of Jerusalem was in an uproar.
Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
32 And he immediately took soldiers and centurions, and ran down to them. When they saw the officer and the soldiers, they ceased beating Paul.
Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
33 Then the officer came near and took him, and commanded him to be bound with two chains, and demanded who he was, and what he had done.
Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
34 And some in the multitude cried out one thing, and some another. But not being able to obtain any certain knowledge on account of the tumult, he commanded him to be led into the fortress.
Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
35 And when he was on the steps, it happened that he was carried by the soldiers, on account of the violence of the multitude.
Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
36 For the greater part of the people followed, crying out: Away with him!
for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
37 But as Paul was about to be led into the fortress, he said to the officer: May I speak to you? He replied: Do you understand Greek?
Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
38 Are you not that Egyptian, who, before these days, made an insurrection, and led out into the wilderness four thousand men of the Assassins?
Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
39 But Paul replied: I am a Jew of Tarsus of Cilicia, a citizen of no unknown city; and I beseech you, permit me to speak to the people.
Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
40 And when he had given him permission, Paul, standing upon the steps, waved his hand to the people. And when there was great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:
Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
