2 Corinthians 1
1 Paul, an apostle of Jesus Christ, by the will of God, and Timothy my brother, to the church of God which is in Corinth, with all the saints that are in all Achaia:
Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
2 grace be to you and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3 Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and the God of all comfort,
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
4 who con soles us in all our afflictions, so that we are able to comfort those who are in any affliction, with the comfort with which we ourselves are comforted by God.
han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
5 For as the sufferings for the Christ abound in us, so also through Christ abounds our consolation.
For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
6 And if we are afflicted, it is for your consolation and salvation, which salvation is effected by your patient endurance of the same sufferings that we also suffer; (and our hope in you is steadfast; ) or if we are consoled, it is for your comfort and salvation;
Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
7 because we know, that as you are partakers of the sufferings, so also you shall be partakers of the comfort.
og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
8 For we do not wish you to be ignorant, brethren, concerning our affliction which came upon us in Asia, that we were exceedingly oppressed, beyond our strength, so that we despaired even of life.
For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
9 But we have in ourselves the sentence of death, that we may not trust in ourselves, but in God, who raises the dead;
ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
10 who delivered us from so great a death, and does still deliver us: in whom we have confidence, that he will continue to deliver us,
han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
11 if you also unite in prayer for our aid, that the favor bestowed on us, through the intercession of many persons, may cause thanks to be given by many for us.
idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
12 For the ground of our rejoicing is this: the testimony of our conscience that we have lived in the world more―abundantly, indeed, for you―in sincerity and godly purity, not in carnal wisdom, but in the grace of God.
For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13 For we write to you nothing else than what you recognize, or even acknowledge; and which I hope you will acknowledge to the end;
For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
14 as some of you also acknowledge us, that we are the cause of your rejoicing, even as you, also, are of ours, in the day of the Lord Jesus.
- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
15 And in this confidence I intended to go to you before, that you might have a second benefit;
Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
16 and by you, to pass through into Macedonia, and to come again to you from Macedonia, and be conducted by you into Judea.
og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
17 In forming this purpose, did I, therefore, behave with levity? or do I purpose what I purpose, according to the flesh, that there may be with me, yes yes, and no, no?
Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
18 But God is true; for our preaching to you was not yes and no:
Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
19 for the Son of God, Jesus Christ, who was preached among you by us, by me and Sylvanus and Timothy, was not yes and no, but in him was yes.
For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
20 For whatever promises of God there are, are in him yes, and in him amen, to the glory of God by us.
for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
21 For he who establishes us with you in Christ, and has anointed us, is God,
Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
22 who has also set his seal upon us, and given us the earnest of the Spirit in our hearts.
han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
23 But I call on God as a witness against my soul, that wishing to spare you, I did not go to Corinth;
Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
24 not that we are lords over your faith, but fellow-workers for your joy: for by faith you stand.
ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
