Romans 7
1 Or are ye ignorant, brethren (for I speak to men who know the law), that the law hath dominion over a man for so long time as he liveth?
Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?
2 For the woman that hath a husband is bound by law to the husband while he liveth; but if the husband die, she is discharged from the law of the husband.
For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.
3 So then if, while the husband liveth, she be joined to another man, she shall be called an adulteress: but if the husband die, she is free from the law, so that she is no adulteress, though she be joined to another man.
Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.
4 Wherefore, my brethren, ye also were made dead to the law through the body of Christ; that ye should be joined to another, [even] to him who was raised from the dead, that we might bring forth fruit unto God.
Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.
5 For when we were in the flesh, the sinful passions, which were through the law, wrought in our members to bring forth fruit unto death.
For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;
6 But now we have been discharged from the law, having died to that wherein we were held; so that we serve in newness of the spirit, and not in oldness of the letter.
men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.
7 What shall we say then? Is the law sin? God forbid. Howbeit, I had not known sin, except through the law: for I had not known coveting, except the law had said, Thou shalt not covet:
Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»
8 but sin, finding occasion, wrought in me through the commandment all manner of coveting: for apart from the law sin [is] dead.
Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.
9 And I was alive apart from the law once: but when the commandment came, sin revived, and I died;
Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,
10 and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,
11 for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.
12 So that the law is holy, and the commandment holy, and righteous, and good.
So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.
13 Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; —that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.
14 For we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.
For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.
15 For that which I do I know not: for not what I would, that do I practise; but what I hate, that I do.
Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.
16 But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.
17 So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
18 For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good [is] not.
For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.
19 For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.
For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.
20 But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
21 I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.
22 For I delight in the law of God after the inward man:
For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,
23 but I see a different law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity under the law of sin which is in my members.
men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.
24 Wretched man that I am! who shall deliver me out of the body of this death?
Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?
25 I thank God through Jesus Christ our Lord. So then I of myself with the mind, indeed, serve the law of God; but with the flesh the law of sin.
Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.
