Psalms 107
1 O give thanks unto Jehovah; for he is good; For his lovingkindness [endureth] for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let the redeemed of Jehovah say [so], Whom he hath redeemed from the hand of the adversary,
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And gathered out of the lands, From the east and from the west, From the north and from the south.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry and thirsty, Their soul fainted in them.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 He led them also by a straight way, That they might go to a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For he satisfieth the longing soul, And the hungry soul he filleth with good.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Such as sat in darkness and in the shadow of death, Being bound in affliction and iron,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they rebelled against the words of God, And contemned the counsel of the Most High:
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Therefore he brought down their heart with labor; They fell down, and there was none to help.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bonds in sunder.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For he hath broken the gates of brass, And cut the bars of iron in sunder.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Fools because of their transgression, And because of their iniquities, are afflicted.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Their soul abhorreth all manner of food; And they draw near unto the gates of death.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he saveth them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sendeth his word, and healeth them, And delivereth [them] from their destructions.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And let them offer the sacrifices of thanksgiving, And declare his works with singing.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 They that go down to the sea in ships, That do business in great waters;
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 These see the works of Jehovah, And his wonders in the deep.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 For he commandeth, and raiseth the stormy wind, Which lifteth up the waves thereof.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They mount up to the heavens, they go down again to the depths: Their soul melteth away because of trouble.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reel to and fro, and stagger like a drunken man, And are at their wits’ end.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he bringeth them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He maketh the storm a calm, So that the waves thereof are still.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Then are they glad because they are quiet; So he bringeth them unto their desired haven.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Let them exalt him also in the assembly of the people, And praise him in the seat of the elders.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He turneth rivers into a wilderness, And watersprings into a thirsty ground;
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A fruitful land into a salt desert, For the wickedness of them that dwell therein.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He turneth a wilderness into a pool of water, And a dry land into watersprings.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And sow fields, and plant vineyards, And get them fruits of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; And he suffereth not their cattle to decrease.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Again, they are diminished and bowed down Through oppression, trouble, and sorrow.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He poureth contempt upon princes, And causeth them to wander in the waste, where there is no way.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Yet setteth he the needy on high from affliction, And maketh [him] families like a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright shall see it, and be glad; And all iniquity shall stop her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Whoso is wise will give heed to these things; And they will consider the lovingkindnesses of Jehovah.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
