Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 To know wisdom and instruction; To discern the words of understanding;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 To receive instruction in wise dealing, In righteousness and justice and equity;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 To give prudence to the simple, To the young man knowledge and discretion:
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 That the wise man may hear, and increase in learning; And that the man of understanding may attain unto sound counsels:
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 To understand a proverb, and a figure, The words of the wise, and their dark sayings.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 The fear of Jehovah is the beginning of knowledge; [But] the foolish despise wisdom and instruction.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 My son, hear the instruction of thy father, And forsake not the law of thy mother:
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For they shall be a chaplet of grace unto thy head, And chains about thy neck.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 My son, if sinners entice thee, Consent thou not.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 If they say, Come with us, Let us lay wait for blood; Let us lurk privily for the innocent without cause;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 Let us swallow them up alive as Sheol, And whole, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 We shall find all precious substance; We shall fill our houses with spoil;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Thou shalt cast thy lot among us; We will all have one purse:
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 My son, walk not thou in the way with them; Refrain thy foot from their path:
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For their feet run to evil, And they make haste to shed blood.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 For in vain is the net spread In the sight of any bird:
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 And these lay wait for their own blood; They lurk privily for their own lives.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 So are the ways of every one that is greedy of gain; It taketh away the life of the owners thereof.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Wisdom crieth aloud in the street; She uttereth her voice in the broad places;
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 She crieth in the chief place of concourse; At the entrance of the gates, In the city, she uttereth her words:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? And scoffers delight them in scoffing, And fools hate knowledge?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Turn you at my reproof: Behold, I will pour out my spirit upon you; I will make known my words unto you.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 But ye have set at nought all my counsel, And would none of my reproof:
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 I also will laugh in [the day of] your calamity; I will mock when your fear cometh;
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 When your fear cometh as a storm, And your calamity cometh on as a whirlwind; When distress and anguish come upon you.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Then will they call upon me, but I will not answer; They will seek me diligently, but they shall not find me:
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 For that they hated knowledge, And did not choose the fear of Jehovah,
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 They would none of my counsel, They despised all my reproof.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, And be filled with their own devices.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For the backsliding of the simple shall slay them, And the careless ease of fools shall destroy them.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 But whoso hearkeneth unto me shall dwell securely, And shall be quiet without fear of evil.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
