Proverbs 19
1 Better is the poor that walketh in his integrity Than he that is perverse in his lips and is a fool.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Also, that the soul be without knowledge is not good; And he that hasteth with his feet sinneth.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The foolishness of man subverteth his way; And his heart fretteth against Jehovah.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth addeth many friends; But the poor is separated from his friend.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness shall not be unpunished; And he that uttereth lies shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many will entreat the favor of the liberal man; And every man is a friend to him that giveth gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brethren of the poor do hate him: How much more do his friends go far from him! He pursueth [them with] words, [but] they are gone.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that getteth wisdom loveth his own soul: He that keepeth understanding shall find good.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness shall not be unpunished; And he that uttereth lies shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delicate living is not seemly for a fool; Much less for a servant to have rule over princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The discretion of a man maketh him slow to anger; And it is his glory to pass over a transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The king’s wrath is as the roaring of a lion; But his favor is as dew upon the grass.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish son is the calamity of his father; And the contentions of a wife are a continual dropping.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and riches are an inheritance from fathers; But a prudent wife is from Jehovah.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep; And the idle soul shall suffer hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that keepeth the commandment keepeth his soul; [But] he that is careless of his ways shall die.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that hath pity upon the poor lendeth unto Jehovah, And his good deed will he pay him again.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chasten thy son, seeing there is hope; And set not thy heart on his destruction.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of great wrath shall bear the penalty; For if thou deliver [him], thou must do it yet again.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel, and receive instruction, That thou mayest be wise in thy latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 There are many devices in a man’s heart; But the counsel of Jehovah, that shall stand.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 That which maketh a man to be desired is his kindness; And a poor man is better than a liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of Jehovah [tendeth] to life; And he [that hath it] shall abide satisfied; He shall not be visited with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 The sluggard burieth his hand in the dish, And will not so much as bring it to his mouth again.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Smite a scoffer, and the simple will learn prudence; And reprove one that hath understanding, [and] he will understand knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that doeth violence to his father, and chaseth away his mother, Is a son that causeth shame and bringeth reproach.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear instruction [Only] to err from the words of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A worthless witness mocketh at justice; And the mouth of the wicked swalloweth iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Judgments are prepared for scoffers, And stripes for the back of fools.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
