Job 21
1 Then Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Hear diligently my speech; And let this be your consolations.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Suffer me, and I also will speak; And after that I have spoken, mock on.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 As for me, is my complaint to man? And why should I not be impatient?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Even when I remember I am troubled, And horror taketh hold on my flesh.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Wherefore do the wicked live, Become old, yea, wax mighty in power?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed is established with them in their sight, And their offspring before their eyes.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses are safe from fear, Neither is the rod of God upon them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Their bull gendereth, and faileth not; Their cow calveth, and casteth not her calf.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 They send forth their little ones like a flock, And their children dance.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They sing to the timbrel and harp, And rejoice at the sound of the pipe.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 And they say unto God, Depart from us; For we desire not the knowledge of thy ways.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What is the Almighty, that we should serve him? And what profit should we have, if we pray unto him?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Lo, their prosperity is not in their hand: The counsel of the wicked is far from me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 How oft is it that the lamp of the wicked is put out? That their calamity cometh upon them? That [God] distributeth sorrows in his anger?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 That they are as stubble before the wind, And as chaff that the storm carrieth away?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 [Ye say], God layeth up his iniquity for his children. Let him recompense it unto himself, that he may know it:
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Let his own eyes see his destruction, And let him drink of the wrath of the Almighty.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what careth he for his house after him, When the number of his months is cut off?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Shall any teach God knowledge, Seeing he judgeth those that are high?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 One dieth in his full strength, Being wholly at ease and quiet:
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His pails are full of milk, And the marrow of his bones is moistened.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 And another dieth in bitterness of soul, And never tasteth of good.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 They lie down alike in the dust, And the worm covereth them.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Behold, I know your thoughts, And the devices wherewith ye would wrong me.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For ye say, Where is the house of the prince? And where is the tent wherein the wicked dwelt?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Have ye not asked wayfaring men? And do ye not know their evidences,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 That the evil man is reserved to the day of calamity? That they are led forth to the day of wrath?
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who shall declare his way to his face? And who shall repay him what he hath done?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Yet shall he be borne to the grave, And men shall keep watch over the tomb.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 The clods of the valley shall be sweet unto him, And all men shall draw after him, As there were innumerable before him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 How then comfort ye me in vain, Seeing in your answers there remaineth [only] falsehood?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
