Job 17
1 My spirit is consumed, my days are extinct, The grave is [ready] for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Surely there are mockers with me, And mine eye dwelleth upon their provocation.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Give now a pledge, be surety for me with thyself; Who is there that will strike hands with me?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For thou hast hid their heart from understanding: Therefore shalt thou not exalt [them].
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He that denounceth his friends for a prey, Even the eyes of his children shall fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 But he hath made me a byword of the people; And they spit in my face.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mine eye also is dim by reason of sorrow, And all my members are as a shadow.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Upright men shall be astonished at this, And the innocent shall stir up himself against the godless.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Yet shall the righteous hold on his way, And he that hath clean hands shall wax stronger and stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But as for you all, come on now again; And I shall not find a wise man among you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days are past, my purposes are broken off, Even the thoughts of my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They change the night into day: The light, [say they], is near unto the darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 If I have said to corruption, Thou art my father; To the worm, [Thou art] my mother, and my sister;
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
