Genesis 8
1 And God remembered Noah, and all the beasts, and all the cattle that were with him in the ark: and God made a wind to pass over the earth, and the waters assuaged;
Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
2 the fountains also of the deep and the windows of heaven were stopped, and the rain from heaven was restrained;
Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
3 and the waters returned from off the earth continually: and after the end of a hundred and fifty days the waters decreased.
Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
4 And the ark rested in the seventh month, on the seventeenth day of the month, upon the mountains of Ararat.
Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
5 And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
6 And it came to pass at the end of forty days, that Noah opened the window of the ark which he had made:
Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
7 and he sent forth a raven, and it went forth to and fro, until the waters were dried up from off the earth.
og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
8 And he sent forth a dove from him, to see if the waters were abated from off the face of the ground;
So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
9 but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
10 And he stayed yet other seven days; and again he sent forth the dove out of the ark;
So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
11 and the dove came in to him at eventide; and, lo, in her mouth an olive-leaf plucked off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
12 And he stayed yet other seven days, and sent forth the dove; and she returned not again unto him any more.
Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
13 And it came to pass in the six hundred and first year, in the first month, the first day of the month, the waters were dried up from off the earth: and Noah removed the covering of the ark, and looked, and, behold, the face of the ground was dried.
Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
14 And in the second month, on the seven and twentieth day of the month, was the earth dry.
Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
15 And God spake unto Noah, saying,
Då tala Gud til Noah og sagde:
16 Go forth from the ark, thou, and thy wife, and thy sons, and thy sons’ wives with thee.
«Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
17 Bring forth with thee every living thing that is with thee of all flesh, both birds, and cattle, and every creeping thing that creepeth upon the earth; that they may breed abundantly in the earth, and be fruitful, and multiply upon the earth.
Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
18 And Noah went forth, and his sons, and his wife, and his sons’ wives with him:
So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
19 every beast, every creeping thing, and every bird, whatsoever moveth upon the earth, after their families, went forth out of the ark.
Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
20 And Noah builded an altar unto Jehovah, and took of every clean beast, and of every clean bird, and offered burnt-offerings on the altar.
Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
21 And Jehovah smelled the sweet savor; and Jehovah said in his heart, I will not again curse the ground any more for man’s sake, for that the imagination of man’s heart is evil from his youth; neither will I again smite any more everything living, as I have done.
Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
22 While the earth remaineth, seedtime and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night shall not cease.
Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
A Dove is Sent Forth from the Ark
