3 John 1
1 The elder unto Gaius the beloved, whom I love in truth.
Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
2 Beloved, I pray that in all things thou mayest prosper and be in health, even as thy soul prospereth.
Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
3 For I rejoiced greatly, when brethren came and bare witness unto thy truth, even as thou walkest in truth.
For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
4 Greater joy have I none than this, to hear of my children walking in the truth.
Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
5 Beloved, thou doest a faithful work in whatsoever thou doest toward them that are brethren and strangers withal;
Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
6 who bare witness to thy love before the church: whom thou wilt do well to set forward on their journey worthily of God:
og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
7 because that for the sake of the Name they went forth, taking nothing of the Gentiles.
For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
8 We therefore ought to welcome such, that we may be fellow-workers for the truth.
Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
9 I wrote somewhat unto the church: but Diotrephes, who loveth to have the preeminence among them, receiveth us not.
Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
10 Therefore, if I come, I will bring to remembrance his works which he doeth, prating against us with wicked words: and not content therewith, neither doth he himself receive the brethren, and them that would he forbiddeth and casteth [them] out of the church.
Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
11 Beloved, imitate not that which is evil, but that which is good. He that doeth good is of God: he that doeth evil hath not seen God.
Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
12 Demetrius hath the witness of all [men], and of the truth itself: yea, we also bear witness; and thou knowest that our witness is true.
Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
13 I had many things to write unto thee, but I am unwilling to write [them] to thee with ink and pen:
Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
14 but I hope shortly to see thee, and we shall speak face to face. Peace [be] unto thee. The friends salute thee. Salute the friends by name.
Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
