Romans 10
1 Brothers, my heart’s desire and my prayer to God is for Israel, that they may be saved.
Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.
2 For I testify about them that they have a zeal for God, but not according to knowledge.
For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;
3 For being ignorant of God’s righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they did not subject themselves to the righteousness of God.
for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.
4 For Christ is the fulfillment of the law for righteousness to everyone who believes.
For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.
5 For Moses writes about the righteousness of the law, “The one who does them will live by them.”
For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»
6 But the righteousness which is of faith says this, “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’ (that is, to bring Christ down);
Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?
7 or, 'Who will descend into the Abyss (Abyssos g12)?' (that is, to bring Christ up from the dead.)"
eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)
8 But what does it say? “The word is near you, in your mouth and in your heart;” that is, the word of faith which we preach:
Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,
9 that if you will confess with your mouth that Jesus is Lord and believe in your heart that God raised him from the dead, you will be saved.
for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;
10 For with the heart one believes resulting in righteousness; and with the mouth confession is made resulting in salvation.
for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.
11 For the Scripture says, “Whoever believes in him will not be disappointed.”
For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
12 For there is no distinction between Jew and Greek; for the same Lord is Lord of all, and is rich to all who call on him.
For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.
13 For, “Whoever will call on the name of the Lord will be saved.”
For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.
14 How then will they call on him in whom they have not believed? How will they believe in him whom they have not heard? How will they hear without a preacher?
Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?
15 And how will they preach unless they are sent? As it is written: “How beautiful are the feet of those who preach the Good News of peace, who bring glad tidings of good things!”
Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»
16 But they did not all listen to the glad news. For Isaiah says, “Lord, who has believed our report?”
Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»
17 So faith comes by hearing, and hearing by the word of God.
So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.
18 But I say, did not they hear? Yes, most certainly, “Their sound went out into all the earth, their words to the ends of the world.”
Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»
19 But I ask, did not Israel know? First Moses says, “I will provoke you to jealousy with that which is no nation. I will make you angry with a nation void of understanding.”
Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»
20 Isaiah is very bold and says, “I was found by those who did not seek me. I was revealed to those who did not ask for me.”
Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»
21 But about Israel he says, “All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people.”
Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»
