Psalms 38
1 A Psalm by David, for a memorial. LORD, do not rebuke me in your wrath, neither chasten me in your hot displeasure.
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 For your arrows have pierced me, your hand presses hard on me.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 There is no soundness in my flesh because of your indignation, neither is there any health in my bones because of my sin.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 For my iniquities have gone over my head. As a heavy burden, they are too heavy for me.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 My wounds are loathsome and corrupt because of my foolishness.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 I am in pain and bowed down greatly. I go mourning all day long.
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 For my waist is filled with burning. There is no soundness in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 Lord, all my desire is before you. My groaning is not hidden from you.
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 My heart throbs. My strength fails me. As for the light of my eyes, it has also left me.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 My lovers and my friends stand aloof from my plague. My kinsmen stand far away.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 They also who seek after my life lay snares. Those who seek my hurt speak mischievous things, and meditate deceits all day long.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 But I, as a deaf man, do not hear. I am as a mute man who does not open his mouth.
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 Yes, I am as a man who does not hear, in whose mouth are no reproofs.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 For I hope in you, LORD. You will answer, Lord my God.
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 For I said, “Do not let them gloat over me, or exalt themselves over me when my foot slips.”
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 For I am ready to fall. My pain is continually before me.
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 For I will declare my iniquity. I will be sorry for my sin.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 But my enemies are vigorous and many. Those who hate me without reason are numerous.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 They who render evil for good are also adversaries to me, because I follow what is good.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 Do not forsake me, LORD. My God, do not be far from me.
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Hurry to help me, Lord, my salvation.
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
