< Psalms 25 >
1 By David. To you, LORD, I lift up my soul.
Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 My God, I have trusted in you. Do not let me be shamed. Do not let my enemies triumph over me.
Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 Yes, no one who waits for you will be shamed. They will be shamed who deal treacherously without cause.
Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Show me your ways, LORD. Teach me your paths.
Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Guide me in your truth, and teach me, for you are the God of my salvation. I wait for you all day long.
Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 LORD, remember your tender mercies and your loving kindness, for they are from old times.
Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 Do not remember the sins of my youth, nor my transgressions. Remember me according to your loving kindness, for your goodness’ sake, LORD.
Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 Good and upright is the LORD, therefore he will instruct sinners in the way.
Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 He will guide the humble in justice. He will teach the humble his way.
Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 All the paths of the LORD are loving kindness and truth to such as keep his covenant and his testimonies.
Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 For your name’s sake, LORD, pardon my iniquity, for it is great.
For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 What man is he who fears the LORD? He shall instruct him in the way that he shall choose.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 His soul will dwell at ease. His offspring will inherit the land.
Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 The friendship of the LORD is with those who fear him. He will show them his covenant.
Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 My eyes are ever on the LORD, for he will pluck my feet out of the net.
Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Turn to me, and have mercy on me, for I am desolate and afflicted.
Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 The troubles of my heart are enlarged. Oh bring me out of my distresses.
Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
18 Consider my affliction and my travail. Forgive all my sins.
Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Consider my enemies, for they are many. They hate me with cruel hatred.
Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 Oh keep my soul, and deliver me. Let me not be disappointed, for I take refuge in you.
Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 Let integrity and uprightness preserve me, for I wait for you.
La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 God, redeem Israel out of all his troubles.
Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!