Psalms 19
1 For the Chief Musician. A Psalm by David. The heavens declare the glory of God. The expanse shows his handiwork.
Til songmeisteren; ein salme av David. Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.
2 Day after day they pour out speech, and night after night they display knowledge.
Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.
3 There is no speech nor language where their voice is not heard.
Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.
4 Their voice has gone out through all the earth, their words to the end of the world. In them he has set a tent for the sun,
Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.
5 which is as a bridegroom coming out of his room, like a strong man rejoicing to run his course.
Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.
6 His going out is from the end of the heavens, his circuit to its ends. There is nothing hidden from its heat.
Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.
7 The LORD’s law is perfect, restoring the soul. The LORD’s covenant is sure, making wise the simple.
Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.
8 The LORD’s precepts are right, rejoicing the heart. The LORD’s commandment is pure, enlightening the eyes.
Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.
9 The fear of the LORD is clean, enduring forever. The LORD’s ordinances are true, and righteous altogether.
Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.
10 They are more to be desired than gold, yes, than much fine gold, sweeter also than honey and the extract of the honeycomb.
Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.
11 Moreover your servant is warned by them. In keeping them there is great reward.
Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.
12 Who can discern his errors? Forgive me from hidden errors.
Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!
13 Keep back your servant also from presumptuous sins. Let them not have dominion over me. Then I will be upright. I will be blameless and innocent of great transgression.
Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning.
14 Let the words of my mouth and the meditation of my heart be acceptable in your sight, LORD, my rock, and my redeemer.
Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!
