< Psalms 129 >
1 A Song of Ascents. Many times they have afflicted me from my youth up. Let Israel now say:
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 The plowers plowed on my back. They made their furrows long.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 The LORD is righteous. He has cut apart the cords of the wicked.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Let them be disappointed and turned backward, all those who hate Zion.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Let them be as the grass on the housetops, which withers before it grows up,
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 with which the reaper does not fill his hand, nor he who binds sheaves, his bosom.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Neither do those who go by say, “The blessing of the LORD be on you. We bless you in the LORD’s name.”
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!