Proverbs 9
1 Wisdom has built her house. She has carved out her seven pillars.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 She has prepared her meat. She has mixed her wine. She has also set her table.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 “Whoever is simple, let him turn in here!” As for him who is void of understanding, she says to him,
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 “Come, eat some of my bread, Drink some of the wine which I have mixed!
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Leave your simple ways, and live. Walk in the way of understanding.”
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 One who corrects a mocker invites insult. One who reproves a wicked man invites abuse.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Do not reprove a scoffer, lest he hate you. Reprove a wise person, and he will love you.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Instruct a wise person, and he will be still wiser. Teach a righteous person, and he will increase in learning.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 The fear of the LORD is the beginning of wisdom. The knowledge of the Holy One is understanding.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 For by me your days will be multiplied. The years of your life will be increased.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 If you are wise, you are wise for yourself. If you mock, you alone will bear it.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 The foolish woman is loud, undisciplined, and knows nothing.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 She sits at the door of her house, on a seat in the high places of the city,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 to call to those who pass by, who go straight on their ways,
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 “Whoever is simple, let him turn in here.” As for him who is void of understanding, she says to him,
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 “Stolen water is sweet. Food eaten in secret is pleasant.”
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
