< John 8 >

1 but Jesus went to the Mount of Olives.
Jesus gjekk til Oljeberget.
2 Now very early in the morning, he came again into the temple, and all the people came to him. He sat down and taught them.
Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
3 The scribes and the Pharisees brought a woman taken in adultery. Having set her in the middle,
Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
4 they told him, “Teacher, we found this woman in adultery, in the very act.
og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
5 Now in our law, Moses commanded us to stone such women. What then do you say about her?”
Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
6 They said this testing him, that they might have something to accuse him of. But Jesus stooped down and wrote on the ground with his finger.
Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
7 But when they continued asking him, he looked up and said to them, “He who is without sin among you, let him throw the first stone at her.”
Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
8 Again he stooped down and wrote on the ground with his finger.
So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
9 They, when they heard it, being convicted by their conscience, went out one by one, beginning from the oldest, even to the last. Jesus was left alone with the woman where she was, in the middle.
Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
10 Jesus, standing up, saw her and said, “Woman, where are your accusers? Did no one condemn you?”
Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
11 She said, “No one, Lord.” Jesus said, “Neither do I condemn you. Go your way. From now on, sin no more.”
«Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
12 Again, therefore, Jesus spoke to them, saying, “I am the light of the world. He who follows me will not walk in the darkness, but will have the light of life.”
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
13 The Pharisees therefore said to him, “You testify about yourself. Your testimony is not valid.”
Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
14 Jesus answered them, “Even if I testify about myself, my testimony is true, for I know where I came from, and where I am going; but you do not know where I came from, or where I am going.
Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
15 You judge according to the flesh. I judge no one.
De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
16 Even if I do judge, my judgment is true, for I am not alone, but I am with the Father who sent me.
men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
17 It’s also written in your law that the testimony of two people is valid.
Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
18 I am one who testifies about myself, and the Father who sent me testifies about me.”
Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
19 They said therefore to him, “Where is your Father?” Jesus answered, “You know neither me nor my Father. If you knew me, you would know my Father also.”
«Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
20 Jesus spoke these words in the treasury, as he taught in the temple. Yet no one arrested him, because his hour had not yet come.
Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
21 Jesus said therefore again to them, “I am going away, and you will seek me, and you will die in your sins. Where I go, you cannot come.”
Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
22 The Jews therefore said, “Will he kill himself, because he says, ‘Where I am going, you cannot come’?”
«Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
23 He said to them, “You are from beneath. I am from above. You are of this world. I am not of this world.
Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
24 I said therefore to you that you will die in your sins; for unless you believe that I am he, you will die in your sins.”
difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
25 They said therefore to him, “Who are you?” Jesus said to them, “Just what I have been saying to you from the beginning.
«Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
26 I have many things to speak and to judge concerning you. However, he who sent me is true; and the things which I heard from him, these I say to the world.”
«Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
27 They did not understand that he spoke to them about the Father.
Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
28 Jesus therefore said to them, “When you have lifted up the Son of Man, then you will know that I am he, and I do nothing of myself, but as my Father taught me, I say these things.
Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
29 He who sent me is with me. The Father has not left me alone, for I always do the things that are pleasing to him.”
Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
30 As he spoke these things, many believed in him.
Då han tala so, trudde mange på honom.
31 Jesus therefore said to those Jews who had believed him, “If you remain in my word, then you are truly my disciples.
So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
32 You will know the truth, and the truth will make you free.”
og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
33 They answered him, “We are Abraham’s offspring, and have never been in bondage to anyone. How do you say, ‘You will be made free’?”
«Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
34 Jesus answered them, “Most certainly I tell you, everyone who commits sin is the bondservant of sin.
Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
35 A bondservant does not live in the house for life (aiōn g165). A son remains for a lifetime (aiōn g165).
Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
36 If therefore the Son makes you free, you will be free indeed.
Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
37 I know that you are Abraham’s offspring, yet you seek to kill me, because my word finds no place in you.
Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
38 I say the things which I have seen with my Father; and you also do the things which you have seen with your father.”
Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
39 They answered him, “Our father is Abraham.” Jesus said to them, “If you were Abraham’s children, you would do the works of Abraham.
«Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
40 But now you seek to kill me, a man who has told you the truth which I heard from God. Abraham did not do this.
men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
41 You do the works of your father.” They said to him, “We were not born of sexual immorality. We have one Father, God.”
De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
42 Therefore Jesus said to them, “If God were your father, you would love me, for I came out and have come from God. For I have not come of myself, but he sent me.
Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
43 Why do not you understand my speech? Because you cannot hear my word.
«Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
44 You are of your father the devil, and you want to do the desires of your father. He was a murderer from the beginning, and does not stand in the truth, because there is no truth in him. When he speaks a lie, he speaks on his own; for he is a liar, and the father of lies.
De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
45 But because I tell the truth, you do not believe me.
Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
46 Which of you convicts me of sin? If I tell the truth, why do you not believe me?
Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
47 He who is of God hears the words of God. For this cause you do not hear, because you are not of God.”
Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
48 Then the Jews answered him, “Do not we say well that you are a Samaritan, and have a demon?”
Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
49 Jesus answered, “I do not have a demon, but I honor my Father and you dishonor me.
Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
50 But I do not seek my own glory. There is one who seeks and judges.
Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
51 Most certainly, I tell you, if a person keeps my word, he will never see death in this age (aiōn g165)."
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
52 Then the Jews said to him, "Now we know that you have a demon. Abraham died, as did the prophets; and you say, 'If a man keeps my word, he will never taste of death in this age (aiōn g165).'
«No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
53 Are you greater than our father Abraham, who died? The prophets died. Who do you make yourself out to be?”
Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
54 Jesus answered, “If I glorify myself, my glory is nothing. It is my Father who glorifies me, of whom you say that he is our God.
Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
55 You have not known him, but I know him. If I said, ‘I do not know him,’ I would be like you, a liar. But I know him and keep his word.
men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
56 Your father Abraham rejoiced to see my day. He saw it and was glad.”
Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
57 The Jews therefore said to him, “You are not yet fifty years old! Have you seen Abraham?”
«Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
58 Jesus said to them, “Most certainly, I tell you, before Abraham came into existence, I AM.”
Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
59 Therefore they took up stones to throw at him, but Jesus hid himself and went out of the temple, having gone through the middle of them, and so passed by.
Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.

< John 8 >