John 12
1 Then, six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, whom he raised from the dead.
Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
2 So they made him a supper there. Martha served, but Lazarus was one of those who sat at the table with him.
Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
3 Therefore Mary took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed Jesus’ feet and wiped his feet with her hair. The house was filled with the fragrance of the ointment.
Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
4 Then Judas Iscariot, Simon’s son, one of his disciples, who would betray him, said,
So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
5 “Why was not this ointment sold for three hundred denarii and given to the poor?”
«Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
6 Now he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and having the money box, used to steal what was put into it.
Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
7 But Jesus said, “Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
8 For you always have the poor with you, but you do not always have me.”
For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
9 A large crowd therefore of the Jews learned that he was there; and they came, not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
10 But the chief priests conspired to put Lazarus to death also,
Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
11 because on account of him many of the Jews went away and believed in Jesus.
for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
12 On the next day a great multitude had come to the feast. When they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
13 they took the branches of the palm trees and went out to meet him, and cried out, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord, the King of Israel!”
Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
14 Jesus, having found a young donkey, sat on it. As it is written,
Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
15 “Do not be afraid, daughter of Zion. Behold, your King comes, sitting on a donkey’s colt.”
«Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
16 His disciples did not understand these things at first, but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about him, and that they had done these things to him.
I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
17 The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb and raised him from the dead was testifying about it.
Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
18 For this cause also the multitude went and met him, because they heard that he had done this sign.
Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
19 The Pharisees therefore said among themselves, “See how you accomplish nothing. Behold, the world has gone after him.”
Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
20 Now there were certain Greeks among those who went up to worship at the feast.
Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
21 Therefore, these came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, “Sir, we want to see Jesus.”
dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
22 Philip came and told Andrew, and in turn, Andrew came with Philip, and they told Jesus.
Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
23 Jesus answered them, “The time has come for the Son of Man to be glorified.
Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
24 Most certainly I tell you, unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains by itself alone. But if it dies, it bears much fruit.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
25 He who loves his life will lose it. He who hates his life in this world will keep it for consummate (aiōnios g166) life.
Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
26 If anyone serves me, let him follow me. Where I am, there my servant will also be. If anyone serves me, the Father will honor him.
Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
27 “Now my soul is troubled. What shall I say? ‘Father, save me from this time’? But I came to this time for this cause.
No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
28 Father, glorify your name!” Then a voice came out of the sky, saying, “I have both glorified it and will glorify it again.”
Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
29 Therefore the multitude who stood by and heard it said that it had thundered. Others said, “An angel has spoken to him.”
Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
30 Jesus answered, “This voice has not come for my sake, but for your sakes.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
31 Now is the judgment of this world. Now the prince of this world will be cast out.
No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
32 And I, if I am lifted up from the earth, will draw all people to myself.”
Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
33 But he said this, signifying by what kind of death he should die.
Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
34 The multitude answered him, "We have heard from of the law that the Christ remains for this age (aiōn g165). How do you say, 'The Son of Man must be lifted up?' Who is this Son of Man?"
Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
35 Jesus therefore said to them, “Yet a little while the light is with you. Walk while you have the light, that darkness does not overtake you. He who walks in the darkness does not know where he is going.
Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
36 While you have the light, believe in the light, that you may become children of light.” Jesus said these things, and he departed and hid himself from them.
So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
37 But though he had done so many signs before them, yet they did not believe in him,
Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
38 that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke: “Lord, who has believed our report? To whom has the arm of the Lord been revealed?”
det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
39 For this cause they could not believe, for Isaiah said again:
Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
40 “He has blinded their eyes and he hardened their heart, lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, and would turn, and I would heal them.”
«Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
41 Isaiah said these things when he saw his glory, and spoke of him.
So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
42 Nevertheless, even many of the rulers believed in him, but because of the Pharisees they did not confess it, so that they would not be put out of the synagogue,
Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
43 for they loved men’s praise more than God’s praise.
for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
44 Jesus cried out and said, “Whoever believes in me, believes not in me, but in him who sent me.
Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
45 He who sees me sees him who sent me.
og den som ser meg, ser honom som sende meg.
46 I have come as a light into the world, that whoever believes in me may not remain in the darkness.
Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
47 If anyone listens to my sayings and does not believe, I do not judge him. For I came not to judge the world, but to save the world.
Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
48 He who rejects me, and does not receive my sayings, has one who judges him. The word that I spoke will judge him in the last day.
Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
49 For I spoke not from myself, but the Father who sent me gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
