Job 31
1 “I made a covenant with my eyes; how then should I look lustfully at a young woman?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 For what is the portion from God above, and the heritage from the Almighty on high?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Is it not calamity to the unrighteous, and disaster to the workers of iniquity?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Does not he see my ways, and count all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 “If I have walked with falsehood, and my foot has hurried to deceit
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 (let me be weighed in an even balance, that God may know my integrity);
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 if my step has turned out of the way, if my heart walked after my eyes, if any defilement has stuck to my hands,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 then let me sow, and let another eat. Yes, let the produce of my field be rooted out.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 “If my heart has been enticed to a woman, and I have laid wait at my neighbor’s door,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 then let my wife grind for another, and let others sleep with her.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For that would be a heinous crime. Yes, it would be an iniquity to be punished by the judges,
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 for it is a fire that consumes to destruction, and would root out all my increase.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 “If I have despised the cause of my male servant or of my female servant, when they contended with me,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 what then will I do when God rises up? When he visits, what will I answer him?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Did not he who made me in the womb make him? Did not one fashion us in the womb?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 “If I have withheld the poor from their desire, or have caused the eyes of the widow to fail,
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 or have eaten my morsel alone, and the fatherless has not eaten of it
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (no, from my youth he grew up with me as with a father, I have guided her from my mother’s womb);
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 if I have seen any perish for want of clothing, or that the needy had no covering;
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 if his heart has not blessed me, if he has not been warmed with my sheep’s fleece;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 if I have lifted up my hand against the fatherless, because I saw my help in the gate;
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 then let my shoulder fall from the shoulder blade, and my arm be broken from the bone.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For calamity from God is a terror to me. Because of his majesty, I can do nothing.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 “If I have made gold my hope, and have said to the fine gold, ‘You are my confidence;’
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 If I have rejoiced because my wealth was great, and because my hand had gotten much;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 if I have seen the sun when it shined, or the moon moving in splendor,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 and my heart has been secretly enticed, and my hand threw a kiss from my mouth;
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 this also would be an iniquity to be punished by the judges, for I would have denied the God who is above.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 “If I have rejoiced at the destruction of him who hated me, or lifted up myself when evil found him
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 (I have certainly not allowed my mouth to sin by asking his life with a curse);
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 if the men of my tent have not said, ‘Who can find one who has not been filled with his meat?’
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 (the foreigner has not camped in the street, but I have opened my doors to the traveler);
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 if like Adam I have covered my transgressions, by hiding my iniquity in my heart,
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 because I feared the great multitude, and the contempt of families terrified me, so that I kept silence, and did not go out of the door—
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 oh that I had one to hear me! Behold, here is my signature! Let the Almighty answer me! Let the accuser write my indictment!
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Surely I would carry it on my shoulder, and I would bind it to me as a crown.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 I would declare to him the number of my steps. I would go near to him like a prince.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 If my land cries out against me, and its furrows weep together;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 if I have eaten its fruits without money, or have caused its owners to lose their life,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 let briers grow instead of wheat, and stinkweed instead of barley.” The words of Job are ended.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
