Job 14
1 “Man, who is born of a woman, is of few days, and full of trouble.
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
2 He grows up like a flower, and is cut down. He also flees like a shadow, and does not continue.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
3 Do you open your eyes on such a one, and bring me into judgment with you?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
4 Who can bring a clean thing out of an unclean? Not one.
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
5 Seeing his days are determined, the number of his months is with you, and you have appointed his bounds that he cannot pass.
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
6 Look away from him, that he may rest, until he accomplishes, as a hireling, his day.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
7 “For there is hope for a tree if it is cut down, that it will sprout again, that the tender branch of it will not cease.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
8 Though its root grows old in the earth, and its stock dies in the ground,
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
9 yet through the scent of water it will bud, and sprout boughs like a plant.
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
10 But man dies, and is laid low. Yes, man gives up the spirit, and where is he?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
11 As the waters fail from the sea, and the river wastes and dries up,
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
12 so man lies down and does not rise. Until the heavens are no more, they will not awake, nor be roused out of their sleep.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
13 "Oh that you would hide me in Sheol (Sheol h7585), that you would keep me secret until your wrath is past, that you would appoint me a set time and remember me!
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
14 If a man dies, will he live again? I would wait all the days of my warfare, until my release should come.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
15 You would call, and I would answer you. You would have a desire for the work of your hands.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
16 But now you count my steps. Do not you watch over my sin?
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
17 My disobedience is sealed up in a bag. You fasten up my iniquity.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
18 “But the mountain falling comes to nothing. The rock is removed out of its place.
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
19 The waters wear the stones. The torrents of it wash away the dust of the earth. So you destroy the hope of man.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
20 You forever prevail against him, and he departs. You change his face, and send him away.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
21 His sons come to honor, and he does not know it. They are brought low, but he does not perceive it of them.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
22 But his flesh on him has pain, and his soul within him mourns.”
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
