Galatians 4
1 But I say that so long as the heir is a child, he is no different from a bondservant, though he is lord of all,
Men eg segjer: So lenge ervingen er barn, er det ingen skilnad på honom og trælen, endå han er herre yver alt saman;
2 but is under guardians and stewards until the day appointed by the father.
men han er under uppsynsmenner og rådsmenner til den tidi faren fyreåt hev fastsett.
3 So we also, when we were children, were held in bondage under the elemental principles of the world.
Soleis var me og, so lenge me var born, trælbundne under barnelærdomen til verdi.
4 But when the fullness of the time came, God sent out his Son, born to a woman, born under the law,
Men då tidi var fullkomi, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinna, fødd under lovi,
5 that he might redeem those who were under the law, that we might receive the adoption as children.
so han kunde kjøpa deim frie, som var under lovi, so me kunde få barneretten.
6 And because you are children, God sent out the Spirit of his Son into your hearts, crying, “Abba, Father!”
Men av di de er søner, hev Gud sendt inn i hjarto våre sin sons Ande, som ropar: «Abba, Fader!»
7 So you are no longer a bondservant, but a son; and if a son, then an heir of God through Christ.
So er du då ikkje lenger træl, men son. Men er du son, so er du og erving ved Gud.
8 However at that time, not knowing God, you were in bondage to those who by nature are not gods.
Men den tid de ikkje kjende Gud, træla de under dei gudar som i røyndi ikkje er gudar.
9 But now that you have come to know God, or rather to be known by God, why do you turn back again to the weak and miserable elemental principles, to which you desire to be in bondage all over again?
Men no, då de kjenner Gud og - det som meir er - er kjende av Gud, kor kann de då venda atter til den veike og fatige barnelærdomen? Vil de atter å nyo træla under honom?
10 You observe days, months, seasons, and years.
De tek vare på dagar og månader og tider og år;
11 I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
eg ottast for dykk, at eg kann henda fåfengt hev gjort meg møda med dykk.
12 I beg you, brothers, become as I am, for I also have become as you are. You did me no wrong,
Vert liksom eg, for eg er liksom de; brør! eg bed dykk; de hev ingen urett gjort meg.
13 but you know that because of weakness in the flesh I preached the Good News to you the first time.
Men de veit at det var på grunn av ei vanhelsa i kjøtet, at eg fyrste gongen kom til å forkynna dykk evangeliet,
14 That which was a temptation to you in my flesh, you did not despise nor reject; but you received me as an angel of God, even as Christ Jesus.
og endå mitt kjøt kunde freista dykk til det, vanvyrde de meg ikkje og støytte meg ikkje burt; men de fagna meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15 What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
Kor de prisa dykk sæle den gongen! for det vitnar eg um dykk, at um det hadde vore mogelegt, so hadde de rive ut augo dykkar og gjeve meg.
16 So then, have I become your enemy by telling you the truth?
Og so hev eg vorte dykkar fiende ved å segja dykk sanningi!
17 They zealously seek you in no good way. No, they desire to alienate you, that you may seek them.
Dei syner ein ihuge for dykk som ikkje er god; men dei vil stengja dykk ute, so de skal vera ihuga for deim.
18 But it is always good to be zealous in a good cause, and not only when I am present with you.
Men det er godt å vera ihuga for det gode alltid, og ikkje berre når eg er hjå dykk.
19 My little children, of whom I am again in travail until Christ is formed in you—
Mine born, som eg atter føder med sår verk, til dess Kristus fær skapnad i dykk!
20 but I could wish to be present with you now, and to change my tone, for I am perplexed about you.
Eg skulde ynskja eg var hjå dykk no og kunde brigda mi røyst; for eg er i vanråd med dykk.
21 Tell me, you that desire to be under the law, do not you listen to the law?
Seg meg, de som vil vera under lovi, høyrer de ikkje lovi?
22 For it is written that Abraham had two sons, one by the servant, and one by the free woman.
For det stend skrive at Abraham hadde tvo søner, ein med trælkvinna og ein med den frie kvinna.
23 However, the son by the servant was born according to the flesh, but the son by the free woman was born through promise.
Men son åt trælkvinna er fødd etter kjøtet, men son åt den frie kvinna etter lovnaden.
24 These things contain an allegory, for these are two covenants. One is from Mount Sinai, bearing children to bondage, which is Hagar.
I dette ligg det ei djupare meining under; for desse kvinnorne er tvo pakter: den eine frå Sinaifjellet, som føder til trældom, dette er Hagar;
25 For this Hagar is Mount Sinai in Arabia, and answers to the Jerusalem that exists now, for she is in bondage with her children.
for «Hagar» er Sinaifjellet i Arabia og svarar til det Jerusalem som no er; for det er i trældom med borni sine.
26 But the Jerusalem that is above is free, which is the mother of us all.
Men det Jerusalem som er der uppe, er fritt, og det er mor vår.
27 For it is written, “Rejoice, you barren who do not bear. Break out and shout, you who do not travail. For the desolate women have more children than her who has a husband.”
For det stend skrive: «Ver glad, du barnlause, som ikkje føder; kved i og ropa, du som ikkje hev barnerider! for borni hennar som er einsleg, er mange fleire enn hennar som hev mannen.»
28 Now we, brothers, as Isaac was, are children of promise.
Men me, brør, er born etter lovnaden, liksom Isak.
29 But as then, he who was born according to the flesh persecuted him who was born according to the Spirit, so also it is now.
Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfylgde honom som var fødd etter åndi, soleis er det no og.
30 However, what does the Scripture say? “Throw out the servant and her son, for the son of the servant will not inherit with the son of the free woman.”
Men kva segjer Skrifti? «Driv ut trælkvinna og son hennar; for son åt trælkvinna skal slett ikkje taka arv med son åt den frie kvinna.»
31 So then, brothers, we are not children of a servant, but of the free woman.
So er me då, brør, ikkje born åt trælkvinna, men åt den frie kvinna.
