Acts 3
1 Peter and John were going up into the temple at the hour of prayer, the ninth hour.
Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2 A certain man who was lame from his mother’s womb was being carried, whom they laid daily at the door of the temple which is called Beautiful, to ask gifts for the needy of those who entered into the temple.
Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3 Seeing Peter and John about to go into the temple, he asked to receive gifts for the needy.
Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4 Peter, fastening his eyes on him, with John, said, “Look at us.”
Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5 He listened to them, expecting to receive something from them.
Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6 But Peter said, “I have no silver or gold, but what I have, that I give you. In the name of Jesus Christ of Nazareth, get up and walk!”
Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7 He took him by the right hand and raised him up. Immediately his feet and his ankle bones received strength.
Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8 Leaping up, he stood and began to walk. He entered with them into the temple, walking, leaping, and praising God.
og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9 All the people saw him walking and praising God.
Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10 They recognized him, that it was he who used to sit begging for gifts for the needy at the Beautiful Gate of the temple. They were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11 As the lame man who was healed held on to Peter and John, all the people ran together to them in the porch that is called Solomon’s, greatly wondering.
Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12 When Peter saw it, he responded to the people, “You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13 The God of Abraham, Isaac, and Jacob, the God of our fathers, has glorified his Servant Jesus, whom you delivered up and denied in the presence of Pilate, when he had determined to release him.
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14 But you denied the Holy and Righteous One and asked for a murderer to be granted to you,
men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15 and killed the Prince of life, whom God raised from the dead, to which we are witnesses.
men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16 By faith in his name, his name has made this man strong, whom you see and know. Yes, the faith which is through him has given him this perfect soundness in the presence of you all.
Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17 “Now, brothers, I know that you did this in ignorance, as did also your rulers.
Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18 But the things which God announced by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he thus fulfilled.
men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19 “Repent therefore, and turn again, that your sins may be blotted out, so that there may come times of refreshing from the presence of the Lord,
Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20 and that he may send Christ Jesus, who was ordained for you before,
og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21 whom heaven must receive until the times of restoration of all things, which God spoke from the age (aiōn g165) by the mouth of his holy prophets.
som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
22 For Moses indeed said to the fathers, ‘The Lord God will raise up a prophet for you from among your brothers, like me. You shall listen to him in all things whatever he says to you.
Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23 It will be that every soul that will not listen to that prophet will be utterly destroyed from among the people.’
og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24 Yes, and all the prophets from Samuel and those who followed after, as many as have spoken, also told of these days.
Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25 You are the children of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, ‘All the families of the earth will be blessed through your offspring.’
I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26 God, having raised up his servant Jesus, sent him to you first to bless you, in turning away every one of you from your wickedness.”
I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
