1 Corinthians 2
1 When I came to you, brothers, I did not come with excellence of speech or of wisdom, proclaiming to you the testimony of God.
Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
2 For I determined not to know anything among you except Jesus Christ and him crucified.
For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
3 I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
4 My speech and my preaching were not in persuasive words of human wisdom, but in demonstration of the Spirit and of power,
Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
5 that your faith would not stand in the wisdom of men, but in the power of God.
so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
6 We speak wisdom, however, among those who are full grown, yet a wisdom not of this age (aiōn g165) nor of the rulers of this age (aiōn g165) who are coming to nothing.
Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)
7 But we speak God's wisdom in a mystery, the wisdom that has been hidden, which God foreordained before the ages (aiōn g165) for our glory,
Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)
8 which none of the rulers of this age (aiōn g165) has known. For had they known it, they would not have crucified the Lord of glory.
Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)
9 But as it is written, “Things which an eye did not see, and an ear did not hear, which did not enter into the heart of man, these God has prepared for those who love him.”
men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
10 But to us, God revealed them through the Spirit. For the Spirit searches all things, yes, the deep things of God.
Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
11 For who among men knows the things of a man except the spirit of the man which is in him? Even so, no one knows the things of God except God’s Spirit.
For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
12 But we received not the spirit of the world, but the Spirit which is from God, that we might know the things that were freely given to us by God.
Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
13 We also speak these things, not in words which man’s wisdom teaches but which the Holy Spirit teaches, comparing spiritual things with spiritual things.
det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
14 Now the natural man does not receive the things of God’s Spirit, for they are foolishness to him; and he cannot know them, because they are spiritually discerned.
Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
15 But he who is spiritual discerns all things, and he himself is to be judged by no one.
Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
16 “For who has known the mind of the Lord that he should instruct him?” But we have Christ’s mind.
For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.
