Psalms 79
1 O God, the nations have come into thine inheritance. They have defiled thy holy temple. They have laid Jerusalem in heaps.
Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.
2 They have given the dead bodies of thy servants to be food to the birds of the heavens, the flesh of thy sanctified to the beasts of the earth.
Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.
3 They have shed their blood like water round about Jerusalem, and there was none to bury them.
Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.
4 We have become a reproach to our neighbors, a scoffing and derision to those who are round about us.
Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.
5 How long, O Jehovah? Will thou be angry forever? Shall thy jealousy burn like fire?
Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?
6 Pour out thy wrath upon the nations that do not know thee, and upon the kingdoms that do not call upon thy name.
Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!
7 For they have devoured Jacob, and laid waste his habitation.
For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.
8 Do not remember against us the iniquities of our forefathers. Let thy tender mercies speedily meet us, for we are brought very low.
Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!
9 Help us, O God of our salvation, for the glory of thy name. And deliver us, and forgive our sins, for thy name's sake.
Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!
10 Why should the nations say, Where is their God? Let the avenging of the blood of thy servants which is shed be known among the nations in our sight.
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!
11 Let the sighing of the prisoner come before thee. According to the greatness of thy power preserve thou those who are appointed to death,
Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!
12 and render to our neighbors sevenfold into their bosom their reproach with which they have reproached thee, O Lord,
Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!
13 so we thy people and sheep of thy pasture will give thee thanks forever. We will show forth thy praise to all generations.
Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.
