Psalms 79
1 O God, the nations have come into thine inheritance. They have defiled thy holy temple. They have laid Jerusalem in heaps.
En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
2 They have given the dead bodies of thy servants to be food to the birds of the heavens, the flesh of thy sanctified to the beasts of the earth.
De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
3 They have shed their blood like water round about Jerusalem, and there was none to bury them.
De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
4 We have become a reproach to our neighbors, a scoffing and derision to those who are round about us.
Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
5 How long, O Jehovah? Will thou be angry forever? Shall thy jealousy burn like fire?
Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
6 Pour out thy wrath upon the nations that do not know thee, and upon the kingdoms that do not call upon thy name.
Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
7 For they have devoured Jacob, and laid waste his habitation.
For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
8 Do not remember against us the iniquities of our forefathers. Let thy tender mercies speedily meet us, for we are brought very low.
Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
9 Help us, O God of our salvation, for the glory of thy name. And deliver us, and forgive our sins, for thy name's sake.
Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
10 Why should the nations say, Where is their God? Let the avenging of the blood of thy servants which is shed be known among the nations in our sight.
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
11 Let the sighing of the prisoner come before thee. According to the greatness of thy power preserve thou those who are appointed to death,
la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
12 and render to our neighbors sevenfold into their bosom their reproach with which they have reproached thee, O Lord,
og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
13 so we thy people and sheep of thy pasture will give thee thanks forever. We will show forth thy praise to all generations.
Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
