Psalms 69
1 Save me, O God, for the waters have come in to my soul.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I sink in deep mire where there is no standing. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I am weary with my crying. My throat is dried. My eyes fail while I wait for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head. Those who would cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty. That which I took not away I have to restore.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 O God, thou know my foolishness, and my sins are not hid from thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Let not those who wait for thee be put to shame through me, O lord Jehovah of hosts. Let not those who seek thee be brought to dishonor through me, O God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Because for thy sake I have borne reproach, shame has covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 I have become a stranger to my brothers, and an alien to my mother's sons.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 For the zeal of thy house has eaten me up, and the reproaches of those who reproach thee have fallen upon me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 When I wept in my soul with fasting, that was to my reproach.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 When I made sackcloth my clothing, I became a byword to them.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Those who sit in the gate talk of me, and I am the song of the drunkards.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 But as for me, my prayer is to thee, O Jehovah. In an acceptable time, O God, in the abundance of thy loving kindness, answer me in the truth of thy salvation.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me out of the mire, and let me not sink. Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Let not the water flood overwhelm me, nor let the deep swallow me up. And let not the pit shut its mouth upon me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Answer me, O Jehovah, for thy loving kindness is good. According to the multitude of thy tender mercies turn thou to me,
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 and hide not thy face from thy servant, for I am in distress. Answer me speedily.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Draw near to my soul, and redeem it. Ransom me because of my enemies.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Thou know my reproach, and my shame, and my dishonor. My adversaries are all before thee.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. And I looked for some to take pity, but there was none, and for comforters, but I found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 They also gave me gall for my food, and in my thirst they gave me vinegar to drink.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Let their table before them become a snare, and when they are in peace, a trap, and for a stumbling block, and for a retribution to them.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Let their eyes be darkened, so that they cannot see, and bow down their back continually.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour out thine indignation upon them, and let the fierceness of thine anger overtake them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Let their habitation be desolate. Let none dwell in their tents.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they persecute him whom thou have smitten, and they tell of the sorrow of those whom thou have wounded.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Add iniquity to their iniquity, and let them not come into thy righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Let them be blotted out of the book of life, and not be written with the righteous.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 But I am poor and sorrowful. Let thy salvation, O God, set me up on high.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving,
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 and it will please Jehovah better than an ox, or a bullock that has horns and hoofs.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The meek have seen it, and are glad. Ye who seek after God, let your heart live.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For Jehovah hears the needy, and does not despise his prisoners.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Let heaven and earth praise him, the seas, and everything that moves therein.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God will save Zion, and build the cities of Judah. And they shall abide there, and have it in possession.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 The seed also of his servants shall inherit it, and those who love his name shall dwell therein.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
