< Psalms 22 >
1 My God, my God, why have thou forsaken me, far from helping me, and the words of my groaning?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 O my God, I cry in the daytime, but thou answer not, and in the night season, and I am not silent.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 But thou are holy, O thou who inhabit the praises of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Our fathers trusted in thee. They trusted, and thou delivered them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 They cried to thee, and were delivered. They trusted in thee, and were not put to shame.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 But I am a worm, and no man, a reproach of men, and despised by the people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All those who see me laugh me to scorn. They shoot out the lip. They shake the head, saying,
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 He trusted on Jehovah. Let him deliver him. Let him rescue him, since he delights in him.
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 But thou are he who took me out of the womb. Thou made me trust upon my mother's breasts.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 I was cast upon thee from the womb. Thou are my God since my mother bore me.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Be not far from me, for trouble is near, for there is none to help.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many bulls have encompassed me. Strong bulls of Bashan have beset me around.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They gape upon me with their mouth, as a ravening and a roaring lion.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 I am poured out like water, and all my bones are out of joint. My heart is like wax; it is melted within me.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd, and my tongue clings to my jaws, and thou have brought me into the dust of death.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 For dogs have encompassed me. A company of evildoers have enclosed me. They pierced my hands and my feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 I may count all my bones. They look and stare upon me.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They part my garments among them, and upon my vesture do they cast a lot.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 But be thou not far off, O Jehovah. O thou my succor, hasten thee to help me.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Deliver my soul from the sword, the only one of me from the power of the dog.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save me from the lion's mouth, yea, from the horns of the wild-oxen. Thou have answered me.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I will declare thy name to my brothers. In the midst of the congregation I will praise thee.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Ye who fear Jehovah, praise him. All ye the seed of Jacob, glorify him, and stand in awe of him, all ye the seed of Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 For he has not despised nor abhorred the affliction of the afflicted, neither has he hid his face from him, but when he cried to him, he heard.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 From thee comes my praise in the great assembly. I will pay my vows before those who fear him.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 The meek shall eat and be satisfied. They shall praise Jehovah who seek after him. Let your heart live forever.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 All the ends of the earth shall remember and turn to Jehovah, and all the kinfolk of the nations shall worship before thee.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For the kingdom is Jehovah's, and he is the ruler over the nations.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 All the fat ones of the earth shall eat and worship. All those who go down to the dust shall bow before him, even he who cannot keep his soul alive.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 A seed shall serve him. It shall be told of the Lord to the next generation.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 They shall come and shall declare his righteousness to a people that shall be born, that he has done it.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.