< Psalms 127 >
1 Unless Jehovah builds the house, they labor in vain who build it. Unless Jehovah guards the city, the watchman wake but in vain.
Ein song til høgtidsferderne; av Salomo. Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider dei fåfengt som byggjer på det. Dersom Herren ikkje vaktar byen, so vaker vakti fåfengt.
2 It is vain for you to rise up early, to take rest late, to eat the bread of toil, for so he gives sleep to his beloved.
Fåfengt stend de tidleg upp og sit til seint på kvelden og et det mødsame brød; det same gjev han venen sin som søv.
3 Lo, sons are a heritage of Jehovah, and the fruit of the womb is a reward.
Sjå, born er Herrens gåva, livsfrukt er ei løn.
4 As arrows in the hand of a mighty man, so are the sons of youth.
Som piler i kjempehand, soleis er ungdoms søner.
5 Happy is the man who has his quiver full of them. They shall not be put to shame when they speak with their enemies in the gate.
Sæl er den mann som hev sitt pilehus fullt av deim! Ikkje skal dei verta til skammar, når dei talar med fiendar i porten.