Psalms 10
1 Why do thou stand afar off, O Jehovah? Why do thou hide thyself in times of trouble?
Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
2 In the pride of the wicked man the poor man is hotly pursued. Let them be taken in the devices that they have conceived.
Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
3 For the wicked man boasts of his heart's desire. And the greedy man renounces, yea, despises Jehovah.
For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
4 The wicked man, in the pride of his countenance, says, He will not require it. All his thoughts are, There is no God.
Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
5 His ways are profane at all times. Thy judgments are far above out of his sight. As for all his adversaries, he puffs at them.
Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
6 He says in his heart, I shall not be moved. To all generations I shall not be in adversity.
Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
7 His mouth is full of cursing and deceit and oppression. Under his tongue is mischief and iniquity.
Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
8 He sits in the lurking-places of the villages. In the covert places he murders the innocent man. His eyes are secretly set against the poor man.
Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
9 He lurks in secret as a lion in his covert. He lies in wait to catch the poor man. He catches the poor man when he draws him in his net.
Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
10 He crouches, he bows down, and helpless men fall by his strong men.
Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
11 He says in his heart, God has forgotten. He hides his face. He will never see it.
Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
12 Arise, O Jehovah, O God, lift up thy hand. Do not forget the poor.
Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
13 Why does the wicked man despise God, and say in his heart, Thou will not require it?
Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
14 Thou have seen. For thou behold mischief and spite, to repay with thy hand. The poor man commits himself to thee. Thou have been the helper of the fatherless.
Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
15 Break thou the arm of the sinner and the evil man. His wickedness shall be sought, and shall not be found.
Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
16 Jehovah is King forever and ever. The nations have perished out of his land.
Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
17 Jehovah, thou have heard the desire of the humble. Thou will prepare their heart, thou will cause thine ear to hear,
Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
18 to judge the fatherless and the oppressed, that man who is of the earth may no more be terrible.
so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
