Proverbs 6
1 My son, if thou have become surety for thy neighbor, if thou have struck thy hands for a stranger,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 thou are snared with the words of thy mouth, thou are taken with the words of thy mouth.
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Do this now, my son, and deliver thyself, since thou have come into the hand of thy neighbor. Go, humble thyself, and importune thy neighbor.
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Do not give sleep to thine eyes, nor slumber to thine eyelids.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Deliver thyself as a roe from the hand, and as a bird from the hand of the fowler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Go to the ant, thou sluggard. Consider her ways, and be wise.
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which, having no chief, overseer, or ruler,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 provides her bread in the summer, and gathers her food in the harvest.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 How long will thou sleep, O sluggard? When will thou arise out of thy sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 A little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep,
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 so thy poverty shall come as a robber, and thy want as an armed man.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A worthless person, a man of iniquity, is he who walks with a perverse mouth,
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 who winks with his eyes, who speaks with his feet, who makes signs with his fingers,
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 in whose heart is perverseness, who devises evil continually, who sows discord.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Therefore his calamity shall come suddenly. Suddenly he shall be broken, and that without remedy.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 There are six things which Jehovah hates, yea, seven which are an abomination to him:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 haughty eyes, a lying tongue, and hands that shed innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 a heart that devises wicked purposes, feet that are swift in running to mischief,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 a false witness who utters lies, and he who sows discord among brothers.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 My son, keep the commandment of thy father, and do not forsake the law of thy mother.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bind them continually upon thy heart. Tie them about thy neck.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 When thou walk, it shall lead thee. When thou sleep, it shall watch over thee. And when thou awake, it shall talk with thee.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For the commandment is a lamp, and the law is light, and reproofs of instruction are the way of life,
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 to keep thee from the evil woman, from the flattery of the stranger's tongue.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Do not lust after her beauty in thy heart, nor let her take thee with her eyelids.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For the price of a harlot is as much as a piece of bread, but the adulteress hunts for the precious life.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Can a man take fire in his bosom, and his clothes not be burned?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Or can a man walk upon hot coals, and his feet not be scorched?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So is he who goes in to his neighbor's wife. Whoever touches her shall not be unpunished.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 Men do not despise a thief, if he steals to satisfy himself when he is hungry.
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 Yet if he is found, he shall restore sevenfold. He shall give all the substance of his house.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 He who commits adultery with a woman is void of understanding. He who would destroy his own soul does it.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 Wounds and dishonor he shall get, and his reproach shall not be wiped away.
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For jealousy is a man's fury, and he will not spare in the day of vengeance.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 He will not regard any ransom, nor will he be satisfied, though thou give many gifts.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
