Numbers 32
1 Now the sons of Reuben and the sons of Gad had a very great multitude of cattle. And when they saw the land of Jazer, and the land of Gilead, that, behold, the place was a place for cattle,
Rubens-sønerne og Gads-sønerne hadde mykje bufe - uhorveleg mykje. Då dei no såg dei gode beitemarkerne i landet kring Jazer og i Gileadlandet,
2 the sons of Gad and the sons of Reuben came and spoke to Moses, and to Eleazar the priest, and to the rulers of the congregation, saying,
kom dei og sagde til Moses og Eleazar, øvstepresten, og hovdingarne i lyden:
3 Ataroth, and Dibon, and Jazer, and Nimrah, and Heshbon, and Elealeh, and Sebam, and Nebo, and Beon,
«Atarot og Dibon og Jazer og Nimra og Hesbon og Elale og Sebam og Nebo og Beon,
4 the land which Jehovah smote before the congregation of Israel, is a land for cattle, and thy servants have cattle.
dei bygderne som Herren hev vunne for Israels-lyden, det er gode febygder, og me hev mykje fe.
5 And they said, If we have found favor in thy sight, let this land be given to thy servants for a possession. Bring us not over the Jordan.
«Vil du gjera vel mot oss», sagde dei, so lat oss få det landet til odel og eiga, og før oss ikkje yver Jordan!»
6 And Moses said to the sons of Gad, and to the sons of Reuben, Shall your brothers go to the war, and shall ye sit here?
Då sagde Moses til Gads-sønerne og Rubens-sønerne: «Skal brørne dykkar ganga i striden, og de setja dykk til her?
7 And why do ye discourage the heart of the sons of Israel from going over into the land which Jehovah has given them?
Vil de då gjera Israels-sønerne uhuga til å fara yver åt det landet som Herren hev gjeve deim?
8 Thus did your fathers when I sent them from Kadesh-barnea to see the land.
Det var det federne dykkar gjorde då eg sende deim ut frå Kades-Barnea til å skoda landet:
9 For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the sons of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
dei for upp til Eskoldalen og såg på landet, og so skræmde dei Israels-sønerne, so dei miste hugen til å koma inn i det landet som Herren hadde gjeve deim.
10 And Jehovah's anger was kindled in that day, and he swore, saying,
Den dagen vart Herren brennande harm, og han svor:
11 Surely none of the men who came up out of Egypt, from twenty years old and upward, shall see the land which I swore to Abraham, to Isaac, and to Jacob; because they have not wholly followed me,
«Ingen av dei mennerne som for upp frå Egyptarland, og er yver tjuge år gamle, skal få sjå det landet eg hev lova Abraham og Isak og Jakob; for dei hev ikkje lydt meg som dei skulde -
12 except Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite, and Joshua the son of Nun, because they have wholly followed Jehovah.
ingen utan Kaleb Jefunneson av Kenaz-ætti og Josva Nunsson; dei hev vore trugne til å fylgja Herren.»
13 And Jehovah's anger was kindled against Israel, and he made them wander to and fro in the wilderness forty years, until all the generation that had done evil in the sight of Jehovah was consumed.
Herren vart harm på Israel og let deim flakka ikring i øydemarki i fyrti år, til det var ende på heile den ætti som hadde gjort Herren imot.
14 And, behold, ye are risen up in your fathers' stead, an increase of sinful men, to augment yet the fierce anger of Jehovah toward Israel.
Og no hev de stige i staden åt federne dykkar, eit elde av synduge menner, og aukar endå meir Herrens harm imot Israel.
15 For if ye turn away from after him, he will yet again leave them in the wilderness, and ye will destroy all this people.
For slær de dykk ifrå og ikkje vil fylgja honom, so kjem han til å halda deim endå lenger i øydemarki, og de fører ulukka yver heile dette folket.»
16 And they came near to him, and said, We will build sheepfolds here for our cattle, and cities for our little ones,
Då gjekk dei fram for Moses og sagde: «Me vil gjera kvier for feet vårt her og byggja borgar for konorne og borni våre;
17 but we ourselves will be ready armed to go before the sons of Israel, until we have brought them to their place. And our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
og so vil me væpna oss snøggast me vinn og fara fyre dei hine Israels-sønerne, til me hev ført deim dit dei skal; men konorne og borni våre skal sitja att i borgerne, so dei er trygge for folket her i landet.
18 We will not return to our houses until the sons of Israel have inherited every man his inheritance.
Me skal ikkje venda heim att, fyrr Israels-borni hev fenge kvar sin eigedom;
19 For we will not inherit with them on the other side of the Jordan, and forward, because our inheritance is fallen to us on this side of the Jordan eastward.
for me vil ikkje taka land saman med dei andre på hi sida Jordan og lenger undan, når me fær vårt land på denne sida, austanfor Jordan.»
20 And Moses said to them, If ye will do this thing, if ye will arm yourselves to go before Jehovah to the war,
«Ja, gjer de det, » sagde Moses, «væpnar de dykk til striden for Herrens augo,
21 and every armed man of you will pass over the Jordan before Jehovah, until he has driven out his enemies from before him,
og alle stridsmennerne dykkar fer yver Jordan for Herrens augo, til han hev drive fiendarne sine or syne,
22 and the land is subdued before Jehovah, then afterward ye shall return, and be guiltless towards Jehovah, and towards Israel, and this land shall be to you for a possession before Jehovah.
og vender de’kje heim att fyrr landet er vunne for Herrens augo, so hev de ingi skuld på dykk, korkje mot Herren eller Israel, og dette landet her skal vera dykkar eigedom med Herrens vilje.
23 But if ye will not do so, behold, ye have sinned against Jehovah, and be sure your sin will find you out.
Men gjer de det ikkje, då syndar de imot Herren, og skal få kjenna at syndi finn dykk att.
24 Build for you cities for your little ones, and folds for your sheep, and do that which has proceeded out of your mouth.
Bygg borgar for konorne og borni dykkar, og stell til kvier for småfeet, og gjer som de hev lova!»
25 And the sons of Gad and the sons of Reuben spoke to Moses, saying, Thy servants will do as my lord commands.
«Me vil gjera som du segjer, herre, » svara dei;
26 Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead,
«borni og konorne våre og feet og alle klyvdyri skal vera her i Gileads-borgerne;
27 but thy servants will pass over, every man who is armed for war, before Jehovah to battle, as my lord says.
men sjølve vil me ganga yver Jordan for Herrens augo til strid, kvar våpnfør mann, soleis som du hev sagt.»
28 So Moses gave charge concerning them to Eleazar the priest, and to Joshua the son of Nun, and to the heads of the fathers of the tribes of the sons of Israel.
So tala Moses um det til Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver alle Israels-ætterne,
29 And Moses said to them, If the sons of Gad and the sons of Reuben will pass with you over the Jordan, every man that is armed to battle, before Jehovah, and the land shall be subdued before you, then ye shall give them the land of Gilead for a possession,
og sagde: «Gjeng Gads-sønerne og Rubens-sønerne, so mange som er våpnføre, med dykk yver Jordan for Herrens augo, og landet vert teke, so skal de gjeva deim Gileadlandet til eigedom.
30 but if they will not pass over with you armed, they shall have possessions among you in the land of Canaan.
Men gjeng dei ikkje stridsbudde med dykk yver, so skal dei få eigedomen sin i Kana’ans-landet, saman med dykk andre.»
31 And the sons of Gad and the sons of Reuben answered, saying, As Jehovah has said to thy servants, so we will do.
Og Gads-sønerne og Rubens-sønerne svara: «Det som Herren hev sagt til oss, det vil me gjera:
32 We will pass over armed before Jehovah into the land of Canaan, and the possession of our inheritance is with us beyond the Jordan.
me vil fara stridsbudde yver til Kana’ans-landet for Herrens augo, men odelseiga vår skal vera her på denne sida av Jordan.»
33 And Moses gave to them, even to the sons of Gad, and to the sons of Reuben, and to the half-tribe of Manasseh the son of Joseph, the kingdom of Sihon king of the Amorites, and the kingdom of Og king of Bashan, the land, according to the cities of it with their borders, even the cities of the land round about.
Då gav Moses Gads- og Rubens-ætterne og halve Manasse-ætti dei riki som Sihon, amoritarkongen, og Og, kongen i Basan, hadde ått, heile landet med alle byarne rundt ikring og markerne som høyrde til.
34 And the sons of Gad built Dibon, and Ataroth, and Aroer,
Og Gads-sønerne bygde upp att Dibon og Atarot og Aroer
35 and Atrothshophan, and Jazer, and Jogbehah,
og Atrot-Sofan og Jazer og Jogbeha
36 and Beth-nimrah, and Beth-haran: fortified cities, and folds for sheep.
og Bet-Nimra og Bet-Haran - faste borger og fekvier.
37 And the sons of Reuben built Heshbon, and Elealeh, and Kiriathaim,
Og Rubens-sønerne bygde upp att Hesbon og Elale og Kirjatajim
38 and Nebo, and Baal-meon, (their names being changed, ) and Sibmah. And they gave other names to the cities which they built.
og Nebo og Sibma og Ba’al-Meon, den siste vende dei namnet på; elles let dei borgerne hava dei gamle namni.
39 And the sons of Machir the son of Manasseh went to Gilead, and took it, and dispossessed the Amorites that were in it.
Sønerne åt Makir, Manasses son, for til Gileadlandet, og tok det, og dreiv ut amoritarne som budde der.
40 And Moses gave Gilead to Machir the son of Manasseh, and he dwelt in it.
Og Moses gav Makirs-ætti Gilead, og dei sette seg ned der.
41 And Jair the son of Manasseh went and took the towns of it, and called them Havvoth-jair.
Ja’ir, son åt Manasse, for av stad og tok tjeldbyarne deira, og kalla deim Ja’irsbyarne.
42 And Nobah went and took Kenath, and the villages of it, and called it Nobah, after his own name.
Og Nobah for av, og tok Kenatborgi og grenderne der ikring og gav borgi sitt eige namn, Nobah.
