Luke 21
1 And having looked up, he saw the rich casting their gifts into the treasury.
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 And he also saw a certain poor widow there casting in two mites.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 And he said, Truly I say to you, that this poor widow cast in more than they all.
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 For all these cast into the offerings of God from their abundance, but this woman from her poverty cast in all the living that she had.
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 And as some spoke about the temple, that it was adorned with fine stones and gifts, he said,
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 These things that ye see, the days will come during which there will not be left a stone upon a stone that will not be thrown down.
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 And they questioned him, saying, Teacher, when therefore will these things be? And what is the sign when these things are going to happen?
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 And he said, Watch that ye may not be led astray, for many will come in my name, saying, I am, and, The time has come near. Go ye not therefore after them.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 And when ye may hear of wars and tumults, do not be alarmed, for these things must first happen, but the end is not straightaway.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Then he said to them, Nation will rise against nation, and kingdom against kingdom.
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 And great earthquakes will be in various places, and famines and plagues. And there will be fearful sights and great signs from the sky.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 But before all these things, they will throw their hands on you, and will persecute you, delivering you up to the synagogues and prisons, being brought before kings and rulers for my name's sake.
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 But it will go out from you for testimony.
Då skal de koma til å vitna.
14 Settle therefore in your hearts not to premeditate to make defense.
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 For I will give you a mouth and wisdom that all those who oppose you will not be able to contradict or to resist.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 And ye will be betrayed even by parents, and kinsmen, and friends, and brothers. And some of you they will condemn to death.
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 And ye will be hated by all men because of my name.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 And, no, not a hair of your head will perish.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 In your perseverance ye gain your souls.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 But when ye see Jerusalem surrounded by armies, then know that the desolation of it has come near.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Then let those in Judea flee to the mountains, and let those in the midst of it depart out, and let not those in the rural areas enter into it.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 Because these are days of vengeance to fulfill all things that are written.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 But woe to those who have in the womb, and to those who suckle in those days. For there will be great distress upon the land, and wrath to this people.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 And they will fall by the jaw of the sword, and will be led away captive into all the nations. And Jerusalem will be trampled down by the Gentiles until the times of the Gentiles are fulfilled.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 And there will be signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations, with perplexity, roaring of sea and of tossing,
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 fainting of men from fear, and of anticipation of the things coming upon the world, for the powers of the heavens will be shaken.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 And then they will see the Son of man coming in a cloud with power and much glory.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 And when these things begin to happen, stand upright, and lift up your heads, because your redemption approaches.
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 And he spoke a parable to them. Behold the fig tree, and all the trees.
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 When they are now sprouting, ye know seeing for yourselves that summer is now near.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 Even so ye, when ye see these things happening, know ye that the kingdom of God is near.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Truly I say to you, that this generation will, no, not pass away until all things happen.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 The sky and the earth will pass away, but my words may, no, not pass away.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 But take heed to yourselves, lest your hearts be weighed down in debauchery and drunkenness and mundane cares, and that day come upon you sudden.
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 For it will come like a trap upon all those who sit upon the face of all the earth.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Watch ye therefore, making supplication at all times, so that ye may be considered worthy to escape all these things going to happen, and to stand before the Son of man.
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 And during the days he was teaching in the temple, and going forth the nights, he lodged on the mount that is called Olives.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 And all the people rose early in the morning to him in the temple to hear him.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
