Luke 18
1 And he also spoke a parable to them about it being necessary to always pray, and not to give up,
Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
2 saying, In a certain city there was a judge who did not fear God, and did not regard man.
«I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
3 And a widow was in that city, and she came to him, saying, Avenge me of my opponent.
I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
4 And for a time he would not, but after these things he said within himself, Although I fear not God, and regard not man,
Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
5 yet because this widow causes me a beating, I will avenge her, lest by no end of coming she give me a black eye.
so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
6 And the Lord said, Hear ye what the unrighteous judge says.
Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
7 And God, will he, no, not do the vengeance of his chosen who cry out to him day and night, and yet being patient toward them?
«skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
8 I say to you, that he will do their vengeance speedily. Nevertheless, when the Son of man comes, will he then find faith on the earth?
Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
9 And he also spoke this parable to some of those who were persuaded in themselves that they were righteous, and disdained other men.
Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
10 Two men went up into the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax collector.
«Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
11 Having stood by himself, the Pharisee prayed these things: God, I thank thee that I am not as the rest of men, predatory, unjust, adulterers, or even as this tax collector.
Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
12 I fast twice of the week. I tithe all things, as many as I acquire.
Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
13 But the tax collector, having stood from afar, would not even lift his eyes to the sky, but beat upon his breast, saying, God, be thou merciful to me a sinful man.
Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
14 I say to you, this man went down to his house justified rather than that man. Because every man who lifts himself up will be made lower, and he who makes himself lower will be lifted up.
Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
15 And they were also bringing the infants to him, so that he would touch them, but when the disciples saw it, they rebuked them.
Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
16 But having summoned them, Jesus said, Allow the children to come to me, and do not forbid them, for of such is the kingdom of God.
men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 Truly I say to you, whoever will not receive the kingdom of God as a child, will, no, not enter into it.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
18 And a certain ruler questioned him, saying, Good teacher, having done what, will I inherit eternal life? (aiōnios g166)
Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him, Why do thou call me good? None is good except one, God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
20 Thou know the commandments. Thou shall not commit adultery. Thou shall not murder. Thou shall not steal. Thou shall not give false testimony. Honor thy father and thy mother.
Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
21 And he said, All these things I have kept from my youth.
«Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
22 And when he heard these things, Jesus said to him, Yet one thing is lacking from thee. Sell all things, as many as thou have, and distribute to the poor, and thou will have treasure in heaven. And come, follow me.
Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
23 But when he heard these things, he became very sorrowful, for he was very rich.
Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
24 And having seen him become very sorrowful, Jesus said, How difficultly those who have riches will enter into the kingdom of God.
Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
25 For it is easier for a camel to enter in through the hole of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
26 And those who heard it said, And who can be saved?
«Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
27 And he said, The things impossible with men are possible with God.
Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
28 And Peter said, Lo, we have left all and followed thee.
«Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
29 And he said to them, Truly I say to you, that there is no man who has left house, or parents, or brothers, or wife, or children for the sake of the kingdom of God,
Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
31 And having taken along the twelve, he said to them, Behold, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets about the Son of man will be completed.
So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
32 For he will be delivered up to the Gentiles, and he will be mocked and insulted and spit upon.
Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
33 And after scourging, they will kill him, and the third day he will rise up.
og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
34 And they understood none of these things, and this saying was hidden from them, and they did not understand the things that were said.
Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
35 And it came to pass as he approached Jericho, a certain blind man sat beside the road begging.
Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
36 And having heard a multitude going by, he inquired what this may be.
Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
37 And they informed him that Jesus the Nazarene passes by.
Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
38 And he cried out, saying, Jesus, thou son of David, be merciful to me.
Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
39 And those who went ahead rebuked him, so that he would be quiet, but he cried out much more, Thou son of David, be merciful to me.
Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
40 And having stood still, Jesus commanded him to be brought to him. And when he came near, he questioned him,
Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
41 saying, What do thou that I would do to thee? And he said, Lord, that I may receive sight.
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
42 And Jesus said to him, Receive sight. Thy faith has healed thee.
«No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
43 And immediately he received sight, and followed him glorifying God. And all the people when they saw it gave praise to God.
Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
