< Lamentations 3 >
1 I am the man who has seen affliction by the rod of his wrath.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 He has led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Surely he turns his hand against me, again and again all the day.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 He has made my flesh and my skin old. He has broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 He has built against me, and encompassed me with gall and travail.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 He has made me to dwell in dark places, as those who have long been dead.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He has walled me around, that I cannot go forth. He has made my chain heavy.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Yea, when I cry, and call for help, he shuts out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 He has walled up my ways with hewn stone. He has made my paths crooked.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 He is to me as a bear lying in wait, as a lion in concealed places.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 He has turned aside my ways, and pulled me in pieces. He has made me desolate.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He has caused the shafts of his quiver to enter into my reins.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I have become a derision to all my people, and their song all the day.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 He has filled me with bitterness. He has sated me with wormwood.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 He has also broken my teeth with gravel stones. He has covered me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 And thou have removed my soul far off from peace. I forgot prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 And I said, My strength is perished, and my expectation from Jehovah.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 My soul still has them in remembrance, and is bowed down within me.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This I recall to my mind, therefore I have hope:
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 It is of Jehovah's loving kindnesses that we are not consumed, because his compassions do not fail.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 They are new every morning. Great is thy faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Jehovah is my portion, says my soul, therefore I will hope in him.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Jehovah is good to those who wait for him, to the soul who seeks him.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of Jehovah.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Let him sit alone and keep silence, because he has laid it upon him.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Let him put his mouth in the dust, if so be there may be hope.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Let him give his cheek to him who smites him. Let him be filled full with reproach.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord will not cast off forever.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 For though he causes grief, yet he will have compassion according to the multitude of his loving kindnesses.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 For he does not afflict willingly, nor grieve the sons of men.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 To crush under foot all the prisoners of the earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 to turn aside the right of a man before the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 to subvert a man in his cause, the Lord does not approve.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who is he that says, and it comes to pass, when the Lord does not command it?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Out of the mouth of the Most High does there not come evil and good?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Why does a living man complain, a man for the punishment of his sins?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Let us lift up our heart with our hands to God in the heavens.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 We have transgressed and have rebelled. Thou have not pardoned.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Thou have covered with anger and pursued us. Thou have slain; thou have not pitied.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Thou have covered thyself with a cloud, so that no prayer can pass through.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Thou have made us an off-scouring and refuse in the midst of the peoples.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 All our enemies have opened their mouth wide against us.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Fear and the pit have come upon us, devastation and destruction.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 My eye runs down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 My eye pours down, and does not cease, without any intermission,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 till Jehovah looks down, and beholds from heaven.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 My eye stirs my soul, because of all the daughters of my city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 They have chased me grievously like a bird, those who are my enemies without cause.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 They have cut off my life in the dungeon, and have cast a stone upon me.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Waters flowed over my head. I said, I am cut off.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 I called upon thy name, O Jehovah, out of the lowest dungeon.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Thou heard my voice. Hide not thine ear at my breathing, at my cry.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Thou drew near in the day that I called upon thee. Thou said, Fear not.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 O Lord, thou have pleaded the causes of my soul. Thou have redeemed my life.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 O Jehovah, thou have seen my wrong. Judge thou my cause.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Thou have seen all their vengeance and all their devices against me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Thou have heard their reproach, O Jehovah, and all their devices against me,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 the lips of those who rose up against me, and their device against me all the day.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Behold thou their sitting down, and their rising up. I am their song.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Thou will render to them a recompense, O Jehovah, according to the work of their hands.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Thou will give them hardness of heart, thy curse to them.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Thou will pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of Jehovah.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.