Job 4
1 Then Eliphaz the Temanite answered, and said,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 If a man tries to converse with thee, will thou be grieved? But who can withhold himself from speaking?
Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
3 Behold, thou have instructed many, and thou have strengthened the weak hands.
Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
4 Thy words have upheld him who was falling, and thou have made firm the feeble knees.
dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
5 But now it comes to thee, and thou faint. It touches thee, and thou are troubled.
Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
6 Is not thy fear of God thy confidence, the integrity of thy ways thy hope?
Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
7 Remember, I pray thee, who ever perished, being innocent? Or where were the upright cut off?
Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
8 According as I have seen, those who plow iniquity, and sow trouble, reap the same.
Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
9 By the breath of God they perish, and by the blast of his anger they are consumed.
De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
10 The roaring of the lion, and the voice of the fierce lion, and the teeth of the young lions, are broken.
Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
11 The old lion perishes for lack of prey, and the whelps of the lioness are scattered abroad.
Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
12 Now a thing was secretly brought to me, and my ear received a whisper of it.
Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
13 In thoughts from the visions of the night, when deep sleep falls on men,
under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
14 fear came upon me, and trembling, which made all my bones to shake.
Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
15 Then a spirit passed before my face; the hair of my flesh stood up.
Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
16 It stood still, but I could not discern the appearance of it. A form was before my eyes. There was silence, and I heard a voice, saying,
Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
17 Shall mortal man be more just than God? Shall a man be more pure than his maker?
Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
18 Behold, he puts no trust in his servants, and he charges his agents with folly.
Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
19 How much more those who dwell in houses of clay, whose foundation is in the dust, who are crushed before the moth!
hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
20 Between morning and evening they are destroyed. They perish forever without any regarding it.
Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
21 Is not their tent-cord plucked up within them? They die, and that without wisdom.
Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
