Job 15
1 Then Eliphaz the Temanite answered, and said,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Should a wise man make answer with vain knowledge, and fill himself with the east wind?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Should he reason with unprofitable talk, or with speeches with which he can do no good?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Yea, thou do away with fear, and hinder devotion before God.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For thine iniquity teaches thy mouth. And thou choose the tongue of the crafty.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Thine own mouth condemns thee, and not I. Yes, thine own lips testify against thee.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Are thou the first man who was born? Or were thou brought forth before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Have thou heard the secret counsel of God? And do thou limit wisdom to thyself?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What do thou know, that we do not know? What do thou understand, which is not in us?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 With us are both the gray-headed and the very aged men, much older than thy father.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Are the consolations of God too small for thee, even the word that is gentle toward thee?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Why does thy heart carry thee away? And why do thine eyes flash,
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 that against God thou turn thy spirit, and let words go out of thy mouth?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is man, that he should be clean? And he who is born of a woman, that he should be righteous?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Behold, he puts no trust in his holy ones. Yea, the heavens are not clean in his sight.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 How much less one who is abominable and corrupt, a man who drinks iniquity like water!
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 I will show thee. Hear thou me, and that which I have seen I will declare,
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 which wise men have told from their fathers, and have not hid it,
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 to whom alone the land was given, and no stranger passed among them:
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 The wicked man travails with pain all his days, even the number of years that are laid up for the oppressor.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 A sound of terrors is in his ears. In prosperity the destroyer shall come upon him.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He does not believe that he shall return out of darkness. And he is awaited by the sword.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 He wanders abroad for bread, saying, Where is it? He knows that the day of darkness is ready at his hand.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Distress and anguish make him afraid. They prevail against him as a king ready to the battle.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Because he has stretched out his hand against God, and behaves himself proudly against the Almighty.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 He runs upon him with a stiff neck, with the thick studs of his bucklers,
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 because he has covered his face with his fatness, and gathered fat upon his loins.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 And he has dwelt in desolate cities, in houses which no man inhabited, which were ready to become heaps.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 He shall not be rich, neither shall his substance continue, neither shall their possessions be extended on the earth.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 He shall not depart out of darkness. The flame shall dry up his branches, and by the breath of God's mouth he shall go away.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Let him not trust in vanity, deceiving himself. For vanity shall be his recompense.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be green.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 He shall shake off his unripe grape as the vine, and shall cast off his flower as the olive tree.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the company of the hypocrites shall be barren, and fire shall consume the tents of bribery.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 They conceive mischief, and bring forth iniquity, and their heart prepares deceit.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
