Job 13
1 Lo, my eye has seen all this. My ear has heard and understood it.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 What ye know, I also know; I am not inferior to you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Surely I would speak to the Almighty, and I desire to reason with God.
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 But ye are forgers of lies. Ye are all physicians of no value.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 O that ye would altogether be silent! And it would be your wisdom.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Hear now my reasoning, and hearken to the pleadings of my lips.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Will ye speak unrighteously for God, and talk deceitfully for him?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Will ye show partiality to him? Will ye contend for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Is it good that he should search you out? Or as deceiving a man, will ye deceive him?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He will surely reprove you if ye secretly show partiality.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Shall not his majesty make you afraid, and his dread fall upon you?
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your memorable sayings are proverbs of ashes. Your defenses are defenses of clay.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Be quiet. Let me alone that I may speak, and let come on me what will.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Why should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Behold, he will kill me; I have no hope. Nevertheless I will maintain my ways before him.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 This also shall be my salvation, that a profane man shall not come before him.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hear diligently my speech, and let my declaration be in your ears.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Behold now, I have set my case in order. I know that I am righteous.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is he who will contend with me? For then I would keep silent and give up the spirit.
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Only do not do two things to me, then I will not hide myself from thy face:
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Withdraw thy hand far from me, and do not let thy dread make me afraid.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Then call thou, and I will answer, or let me speak, and answer thou me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 How many are my iniquities and sins? Make me to know my transgression and my sin.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Why do thou hide thy face, and reckon me for thine enemy?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Will thou harass a driven leaf? And will thou pursue the dry stubble?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For thou write bitter things against me, and make me to inherit the iniquities of my youth.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Thou also put my feet in the stocks, and mark all my paths. Thou set a bound to the soles of my feet.
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 Though I am like a rotten thing that decays, like a garment that is moth-eaten.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
