Genesis 31
1 And he heard the words of Laban's sons, saying, Jacob has taken away all that was our father's, and he has gotten all this glory of that which was our father's.
Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom.
2 And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.
3 And Jehovah said to Jacob, Return to the land of thy fathers, and to thy kindred, and I will be with thee.
Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig.
4 And Jacob sent and called Rachel and Leah to the field to his flock,
Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap.
5 and said to them, I see your father's countenance, that it is not toward me as beforetime, but the God of my father has been with me.
Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig.
6 And ye know that with all my power I have served your father.
Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far.
7 And your father has deceived me, and changed my wages ten times, but God did not allow him to hurt me.
Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt.
8 If he said thus, The speckled shall be thy wages, then all the flock bore speckled, and if he said thus, The ringstreaked shall be thy wages, then all the flock bore ringstreaked.
Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger.
9 Thus God has taken away the cattle of your father, and given them to me.
Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det.
10 And it came to pass at the time that the flock conceive, that I lifted up my eyes, and saw in a dream, and, behold, the he-goats which leaped upon the flock were ringstreaked, speckled, and grizzled.
Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete.
11 And the agent of God said to me in the dream, Jacob. And I said, Here I am.
Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.
12 And he said, Lift up now thine eyes, and see, all the he-goats which leap upon the flock are ringstreaked, speckled, and grizzled, for I have seen all that Laban does to thee.
Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig.
13 I am the God of Bethel, where thou anointed a pillar, where thou vowed a vow to me. Now arise, get thee out from this land, and return to the land of thy nativity.
Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland.
14 And Rachel and Leah answered and said to him, Is there yet any portion or inheritance for us in our father's house?
Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus?
15 Are we not accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
16 For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to thee, do.
All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig!
17 Then Jacob rose up, and set his sons and his wives upon the camels.
Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene,
18 And he carried away all his cattle, and all his substance which he had gathered, the cattle of his getting, which he had gathered in Paddan-aram, to go to Isaac his father to the land of Canaan.
og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.
19 Now Laban was gone to shear his sheep, and Rachel stole the teraphim that were her father's.
Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder.
20 And Jacob slipped away unawares to Laban the Syrian, in that he did not tell him that he fled.
Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte.
21 So he fled with all that he had. And he rose up, and passed over the River, and set his face toward the mountain of Gilead.
Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven og tok veien til Gileadfjellet.
22 And it was told Laban on the third day that Jacob had fled.
Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet.
23 And he took his brothers with him, and pursued after him seven days' journey, and he overtook him in the mountain of Gilead.
Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24 And God came to Laban the Syrian in a dream of the night, and said to him, Take heed to thyself that thou not speak to Jacob either good or bad.
Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
25 And Laban came up with Jacob. Now Jacob had pitched his tent in the mountain. And Laban encamped with his brothers in the mountain of Gilead.
Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet.
26 And Laban said to Jacob, What have thou done, that thou have slipped away unawares to me, and carried away my daughters as captives of the sword?
Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig.
27 Why did thou flee secretly, and creep away from me, and did not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tambourine and with harp,
Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper?
28 and did not allow me to kiss my sons and my daughters? Now thou have done foolishly.
Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig.
29 It is in the power of my hand to do you harm, but the God of your father spoke to me last night, saying, Take heed to thyself that thou not speak to Jacob either good or bad.
Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
30 And now, though thou have certainly gone, because thou have been very desirous for thy father's house, yet why have thou stolen my gods?
Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?
31 And Jacob answered and said to Laban, Because I was afraid, for I said, Lest thou should take thy daughters from me by force.
Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt.
32 With whomever thou find thy gods, he shall not live. Before our brothers discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob did not know that Rachel had stolen them.
Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 And Laban went into Jacob's tent, and into Leah's tent, and into the tent of the two maid-servants, but he did not find them. And he went out of Leah's tent, and entered into Rachel's tent.
Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34 Now Rachel had taken the teraphim, and put them in the camel's saddle, and sat upon them. And Laban felt around all the tent, but did not find them.
Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget.
35 And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee, for the manner of women is upon me. And he searched, but did not find the teraphim.
Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke.
36 And Jacob was angry, and chided with Laban. And Jacob answered and said to Laban, What is my trespass? What is my sin that thou have hotly pursued after me?
Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så?
37 Whereas thou have felt around all my stuff, what have thou found of all thy household stuff? Set it here before my brothers and thy brothers, that they may judge between us two.
Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to!
38 These twenty years I have been with thee, thy ewes and thy she-goats have not cast their young, and I have not eaten the rams of thy flocks.
Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op;
39 I did not bring to thee that which was torn by beasts; I bore the loss of it, of my hand thou required it, whether stolen by day or stolen by night.
det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten.
40 Thus I was; in the day the drought consumed me, and the frost by night, and my sleep fled from my eyes.
Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine.
41 These twenty years I have been in thy house. I served thee fourteen years for thy two daughters, and six years for thy flock. And thou have changed my wages ten times.
I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger.
42 Unless the God of my father, the God of Abraham, and the fear of Isaac, had been with me, surely now thou would have sent me away empty. God has seen my affliction and the labor of my hands, and rebuked thee last night.
Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt.
43 And Laban answered and said to Jacob, The daughters are my daughters, and the sons are my sons, and the flocks are my flocks, and all that thou see is mine. And what can I do this day to these my daughters, or to their sons whom they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
44 And now come, let us make a covenant, I and thou, and let it be for a witness between me and thee.
Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig.
45 And Jacob took a stone, and set it up for a pillar.
Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten.
46 And Jacob said to his brothers, Gather stones, and they took stones, and made a heap. And they ate there by the heap.
Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen.
47 And Laban called it Jegar-saha-dutha, but Jacob called it Galeed.
Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
48 And Laban said, This heap is witness between me and thee this day. Therefore the name of it was called Galeed,
Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed,
49 and Mizpah. For he said, May Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another,
og tillike Mispa, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne;
50 if thou will afflict my daughters, and if thou will take wives besides my daughters, no man is with us, see, God is witness between me and thee.
dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig.
51 And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold the pillar, which I have set between me and thee.
Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig -
52 This heap is witness, and the pillar is witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shall not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne.
53 The God of Abraham, and the God of Nahor, the God of their father, judge between us. And Jacob swore by the fear of his father Isaac.
Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet.
54 And Jacob offered a sacrifice on the mountain, and called his brothers to eat bread. And they ate bread, and tarried all night on the mountain.
Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet.
55 And early in the morning Laban rose up, and kissed his sons and his daughters, and blessed them. And Laban departed and returned to his place.
Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen.
