Ezekiel 8

1 And it came to pass in the sixth year, in the sixth month, in the fifth day of the month, as I sat in my house, and the elders of Judah sat before me, that the hand of the lord Jehovah fell there upon me.

Og det hende i det sette året, den femte dagen i sette månaden, medan eg sat i huset mitt, og styresmennerne i Juda sat framfor mi åsyn, at Herrens, Herrens hand fall på meg der.

2 Then I beheld, and, lo, a likeness as the appearance of fire, from the appearance of his loins and downward, fire, and from his loins and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.

Og eg såg, og sjå, ein skapnad, sjåande til som eld; frå det som var sjåande av lenderne hans og nedetter som eld, og frå hans lender og uppetter var det som ei glima, som sylvblanda gull.

3 And he put forth the form of a hand, and took me by a lock of my head. And the Spirit lifted me up between earth and heaven, and brought me in the visions of God to Jerusalem, to the door of the gate of the inner court that looks toward the north, where the seat of the image of jealousy was, which provokes to jealousy.

Og han rette ut eitkvart som liktest på ei hand, og tok meg i ein lokk av hovudhåret, og åndi lyfte meg upp millom jord og himmel og førde meg til Jerusalem i syner frå Gud, dit der ein gjeng inn til den indre fyregarden gjenom den porten som snur mot nord, der som harmings-bilætet stod, det som valda harm.

4 And, behold, the glory of the God of Israel was there, according to the appearance that I saw in the plain.

Og sjå, der var herlegdomen åt Israels Gud, liksom den syni eg hadde set i dalen.

5 Then he said to me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up my eyes the way toward the north, and, behold, northward of the gate of the altar was this image of jealousy in the entry.

Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Lyft augo dine nordetter!» Og eg lyfte augo nordetter, og sjå, nordanfor altarporten var dette harmings-bilætet attmed inngangen.

6 And he said to me, Son of man, see thou what they do, even the great abominations that the house of Israel commit here, that I should go far off from my sanctuary? But thou shall again see yet other great abominations.

Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Ser du kva dei gjer? Store styggjor er det som Israels-lyden gjer her, so eg lyt fara langt burt ifrå heilagdomen min. Men du skal få sjå store styggjor.»

7 And he brought me to the door of the court. And when I looked, behold, a hole in the wall.

Og han let meg koma til inngangen åt fyregarden. Og eg såg, å sjå, det var eit hol i veggen.

8 Then he said to me, Son of man, dig now in the wall. And when I had dug in the wall, behold, a door.

Og han sagde med meg: «Menneskjeson! Brjot igjenom veggen!» Og eg braut meg igjenom veggen, og sjå, der var ei dør.

9 And he said to me, Go in, and see the wicked abominations that they do here.

Og han sagde med meg: «Gakk inn og sjå dei vonde styggjor som dei gjer der!»

10 So I went in and saw, and, behold, every form of creeping things, and abominable beasts, and all the idols of the house of Israel, portrayed upon the wall round about.

Og eg gjekk inn og såg, og sjå, der var alle slag bilæte av krek og firføtingar, styggedom, og alle dei ufysne avgudarne åt Israels-lyden, innrita på veggjerne rundt ikring.

11 And there stood before them seventy men of the elders of the house of Israel. And in the midst of them stood Jaazaniah the son of Shaphan, each man with his censer in his hand, and the odor of the cloud of incense went up.

Og framfyre deim stod sytti mann, styresmennerne i Israels-lyden, og Ja’azanja Safansson stod midt imillom deim, og kvar og ein hadde eit røykjelseskjerald i handi, og det steig upp ange av røykjelseskyi.

12 Then he said to me, Son of man, have thou seen what the elders of the house of Israel do in the dark, each man in his chambers of imagery? For they say, Jehovah does not see us. Jehovah has forsaken the land.

Og han sagde med meg: «Hev du set, menneskjeson, kva styresmennerne i Israels-lyden fer med i myrkret, kvar i sitt bilæt-rom? For dei segjer: «Herren ser oss ikkje; Herren hev vendt seg burt frå landet.»»

13 He also said to me, Thou shall again see yet other great abominations which they do.

Og han sagde med meg: «Du skal enn få sjå store styggjor som dei fer med.»

14 Then he brought me to the door of the gate of Jehovah's house which was toward the north. And, behold, there sat the women weeping for Tammuz.

Og han let meg koma åt inngangen til porten på Herrens hus, den som snur mot nord. Og sjå, der sat kvinnorne og gret for Tammus.

15 Then he said to me, Have thou seen this, O son of man? Thou shall again see yet greater abominations than these.

Og han sagde med meg: «Hev du set, menneskjeson? Du skal enn få sjå styggjor, større enn desse.»

16 And he brought me into the inner court of Jehovah's house. And, behold, at the door of the temple of Jehovah, between the porch and the altar, were about twenty-five men with their backs toward the temple of Jehovah, and their faces toward the east, and they were worshiping the sun toward the east.

Og han let meg koma i den indre fyregarden til Herrens hus. Og sjå, attmed inngangen til Herrens tempel, millom forhalli og altaret, var det ikring fem og tjuge menner; dei snudde ryggen til Herrens tempel og andliti i aust, og dei lutte seg austetter og bad til soli.

17 Then he said to me, Have thou seen this, O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? For they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger. And, lo, they put the branch to their nose.

Og han sagde med meg: «Hev du set det, menneskjeson? Kunde ikkje Juda-lyden nøgja seg med å gjera dei styggjor dei her hev gjort, men måtte fylla landet med vald og atter harma meg upp? Og sjå kor dei no held kvisten upp for nosi!

18 Therefore I will also deal in wrath. My eye shall not spare, nor will I have pity. And though they cry in my ears with a loud voice, yet I will not hear them.

So vil då eg og fara fram i vreide; mitt auga skal ikkje spara, og miskunn gjer eg ikkje. Og um dei ropar for mine øyro med sterkt mål, so vil eg ikkje høyra deim.»