< 1 Samuel 2 >
1 And Hannah prayed, and said, My heart exults in Jehovah. My horn is exalted in Jehovah. My mouth is enlarged over my enemies because I rejoice in thy salvation.
Då bad Hanna og sagde: «Hjarta mitt frygdar seg i Herren, høgreist er hornet mitt i Herren. Med vidopen munn ropar eg mot fiendarne mine, for di eg fegnast for frelsa di.
2 There is none holy as Jehovah, for there is none besides thee, neither is there any rock like our God.
Ingen er heilag som Herren, ingen er til utan du. Det bid inkje berg som vår Gud.
3 Talk no more so very proudly. Let not arrogancy come out of your mouth, for Jehovah is a God of knowledge, and by him actions are weighed.
Slutta med kyt og kaute ord! Slepp ikkje agelause ord or munnen! For Herren er Gud som allting veit, og verki deim veg han vel.
4 The bows of the mighty men are broken, and those who stumbled are girded with strength.
Brosten vert bogen åt kjemporne, men dei ustøde fær styrkebelte på.
5 Those who were full have hired out themselves for bread, and those who were hungry have ceased to hunger. Yea, the barren has borne seven, and she who has many sons languishes.
Dei som fyrr fekk sin mette, lyt leiga seg burt for mat, men dei som svalt, svelt ikkje meir. Barnlaus kona fær borni sju, barnerik mor folnar og fåst.
6 Jehovah kills, and makes alive. He brings down to Sheol, and brings up. (Sheol )
Herren er den som tek liv og gjev liv, han fører ned til Helheim og upp derifrå. (Sheol )
7 Jehovah makes poor, and makes rich. He brings low, he also lifts up.
Herren er den som gjer arm og gjer rik. Han dreg ned, men lyfter ogso upp.
8 He raises up the poor out of the dust, he lifts up the needy from the dunghill, to make them sit with rulers, and inherit the throne of glory. For the pillars of the earth are Jehovah's, and he has set the world upon them.
Han reiser den ringe or moldi, og lyfter den låge or søyla, og leider han til sætes millom hovdingar og gjev han eit æresæte. Grunnstolparne åt jordi høyrer Herren til, på deim han bygde manneheimen.
9 He will keep the feet of his holy ones, but the wicked shall be put to silence in darkness, for by strength no man shall prevail.
Han held vakt og hegnar vegen åt dei gudlege, men gudlaust folk forferst i myrkret; for aldri mannen vinn med eigi magt.
10 Those who strive with Jehovah shall be broken to pieces. He will thunder against them in heaven. Jehovah will judge the ends of the earth, and he will give strength to his king, and exalt the horn of his anointed.
Deim som strider imot Herren, skræmer han, i himmelen yver deim dundrar han. Herren dømer jordi frå ende til annan, han aukar krafti hjå kongen sin. Han hevjar hornet høgt åt den han salvar.»
11 And Elkanah went to Ramah to his house, and the child ministered to Jehovah before Eli the priest.
Elkana for heim att til Rama. Men guten gjorde tenesta for Herren hjå presten Eli.
12 Now the sons of Eli were base men; they knew not Jehovah.
Men sønerne åt Eli var uvyrdor; dei ansa ikkje Herren,
13 And the custom of the priests with the people was, that, when any man offered sacrifice, the priest's servant came, while the flesh was boiling, with a flesh-hook of three teeth in his hand,
og ikkje heller kva prestarne med rette kunde krevja av folket. Kvar gong ein mann ofra slagtoffer, kom drengen åt presten medan kjøtet koka, og hadde ein tritinda gaffel i handi,
14 and he struck it into the pan, or kettle, or caldron, or pot. All that the flesh-hook brought up the priest took with it. So they did in Shiloh to all the Israelites who came there.
og stakk honom ned i gryta eller kjeraldet eller kjelen eller krukka; og alt som hekk fast på gaffelen, tok presten. Soleis for dei med alle israelitar som kom dit til Silo.
15 And before they burned the fat, the priest's servant came, and said to the man who sacrificed, Give flesh to roast for the priest, for he will not have boiled flesh from thee, but raw.
Ja endå fyrr enn feittet var brent, kom prestedrengen og sagde til mannen som ofra: «Hit med steikjekjøt til presten! han vil ikkje hava kokt kjøt hjå deg, berre rått.»
16 And if the man said to him, They will surely burn the fat first, and then take as much as thy soul desires, then he would say, No, but thou shall give it to me now, and if not, I will take it by force.
Um då mannen sagde: «Fyrst må eg brenna feittet; sidan kann du taka alt det du lyster!» svara han: «Nei, kom straks med det! Elles tek eg det med magt.»
17 And the sin of the young men was very great before Jehovah, for the men despised the offering of Jehovah.
Den ovstore syndi dei unge prestarne gjorde beint i augo på Herren; vart so mykje større av di dei lærde folket svivyrda offeret til Herren.
18 But Samuel ministered before Jehovah, being a child, girded with a linen ephod.
Samuel gjorde tenesta for Herrens åsyn. Alt medan han var smågut, var han klædd i ein messehakel av lin.
19 Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Dessutan laga mor hans ein liten kjole kvart år honom og hadde med seg, når ho kom med mannen sin og ofra det årvisse slagtofferet.
20 And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed by this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went to their own home.
Då velsigna Eli Elkana og kona hans og sagde: «Herren gjeve deg fleire born med denne kona, i staden for honom som ho hev bede um i bøn til Herren!» So for dei heim att.
21 And Jehovah visited Hannah, and she conceived, and bore three sons and two daughters. And the child Samuel grew before Jehovah.
Og Herren kom i hug Hanna, og ho vart med barn og åtte tri søner og tvo døtter. Men guten Samuel voks upp hjå Herren.
22 Now Eli was very old. And he heard all that his sons did to all Israel, and how that they lay with the women who assembled at the door of the tent of meeting.
Eli var svært gamall. Han høyrde gjete alt det sønerne hans gjorde mot heile Israel, og at dei låg med dei kvinnorne som gjorde tenesta ved inngangen til møtetjeldet.
23 And he said to them, Why do ye such things? For I hear of your evil dealings from all this people.
Og han sagde då: «Kvifor fer de soleis åt? Eg høyrer heile folket talar um all den vonde framferdi dykkar.
24 No, my sons, for it is no good report that I hear. Ye make Jehovah's people to transgress.
Gjer ikkje so, sønerne mine! det hev ikkje noko godt lov, so som eg høyrer ordet gjeng um dykk frå mann til mann millom Herrens folk.
25 If one man sins against another, God shall judge him, but if a man sins against Jehovah, who shall entreat for him? Notwithstanding, they did not hearken to the voice of their father, because Jehovah intended to kill them.
Når folk syndar mot einannan, so dømer Gud deim imillom. Men når nokon syndar mot Herren, kven skal då ganga imillom?» Men dei lydde ikkje på ordi åt far sin; for Herren hadde etla deim til å døy.
26 And the child Samuel grew on, and increased in favor both with Jehovah, and also with men.
Men guten Samuel voks og mannast, og vann godhug både hjå Gud og menneskje.
27 And there came a man of God to Eli, and said to him, Thus says Jehovah, Did I reveal myself to the house of thy father when they were in Egypt in bondage to Pharaoh's house?
Ein gudsmann kom då til Eli og sagde til honom: «So segjer Herren: «For farsætti di openberra eg meg den tid dei var i Egyptarland og træla for Faraos hus.
28 And did I choose him out of all the tribes of Israel to be my priest, to go up to my altar, to burn incense, to wear an ephod before me? And did I give to the house of thy father all the offerings of the sons of Israel made by fire?
Eg valde henne millom alle Israels ætter til prestenesta mi, til å ofra på altaret mitt og brenna røykjelse og bera messehakel for mi åsyn. Og eg gav farsætti di offerretterne frå Israels-borni.
29 Why do ye kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in my habitation, and honor thy sons above me, to make yourselves fat with the chief of all the offerings of Israel my people?
Kvifor trakkar de då på slagtofferi og grjonofferi mine som eg skipa til i min bustad? Kor kann du æra sønerne dine meir enn meg, so det godnar dykk med det beste av kvar offergåva som Israel, folket mitt, ber fram?»
30 Therefore Jehovah, the God of Israel, says, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me forever, but now Jehovah says, Be it far from me, for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Difor lyder ordet frå Herren, Israels Gud: «Vel hev eg sagt: Di ætt og farsætti di skal få gjera tenesta for mi åsyn alltid og æveleg.» Men no lyder Herrens ord: «Aldri i verdi! deim som ærar meg, deim vil eg æra; dei som vanvyrder meg, skal verta til skammar.
31 Behold, the days come, that I will cut off thine arm, and the arm of thy father's house, that there shall not be an old man in thy house.
Sjå dei dagar kjem då eg høgg av din arm og armen åt farsætti di, so ingen vert gamall i ætti di.
32 And thou shall see an enemy in my habitation, in all that I shall give Israel, and there shall not be an old man in thy house forever.
Og du skal sjå Guds bustad i naud, endå so mykje godt Herren gjer mot Israel. Og ingen skal nokon sinne verta gamall i ætti di.
33 And the man of thine, whom I shall not cut off from my altar, shall be to consume thine eyes, and to grieve thy heart. And all the increase of thy house shall die in the flower of their age.
Berre ein einaste av di ætt vil eg ikkje rydja burt frå altaret mitt, so eg sløkkjer ut augo dine, og syg mergen or beini dine; og alle som veks upp i ditt hus, skal døy i dei beste manndomsåri.
34 And this shall be the sign to thee, that shall come upon thy two sons, on Hophni and Phinehas: In one day they shall die, both of them.
Og det skal du hava til merke, det som kjem yver sønerne dine, Hofni og Pinehas: på ein dag skal dei båe døy.
35 And I will raise up for me a faithful priest who shall do according to that which is in my heart and in my mind. And I will build for him a sure house, and he shall walk before my anointed forever.
Eg vil reisa meg upp ein pålitande prest som gjer etter min hug og vilje. Åt honom vil eg byggja eit traust hus, so han allstødt skal gjera tenesta framfor den eg salvar.
36 And it shall come to pass, that everyone who is left in thy house shall come and bow down to him for a piece of silver and a loaf of bread, and shall say, Put me, I pray thee, into one of the priests' offices that I may eat a morsel of bread.
Då vil det henda at alle som vert att i ætti di, kjem og kastar seg å gruve for honom og tiggar um ein skilling eller ein brødleiv, og segjer: «Kjære væne, set meg til medhjelpar i eit av preste-embætti dine, so eg kann få ein bite mat å eta!»»»