1 Kings 18
1 And it came to pass after many days, that the word of Jehovah came to Elijah, in the third year, saying, Go, show thyself to Ahab, and I will send rain upon the earth.
Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2 And Elijah went to show himself to Ahab. And the famine was severe in Samaria.
Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.
3 And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly;
Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig;
4 for it was so, when Jezebel cut off the prophets of Jehovah, that Obadiah took a hundred prophets, and hid them by fifties in a cave, and fed them with bread and water.)
dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
5 And Ahab said to Obadiah, Go through the land, to all the fountains of water, and to all the brooks. Perhaps we may find grass and save the horses and mules alive, that we not lose all the beasts.
Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen.
6 So they divided the land between them to pass throughout it; Ahab went one way by himself, and Obadiah went another way by himself.
Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.
7 And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him. And he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias?
8 And he answered him, It is I. Go, tell thy lord, Behold, Elijah is here.
Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her!
9 And he said, How have I sinned that thou would deliver thy servant into the hand of Ahab to kill me?
Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig?
10 As Jehovah thy God lives, there is no nation or kingdom where my lord has not sent to seek thee. And when they said, He is not here, he took an oath from the kingdom and nation that they did not find thee.
Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig.
11 And now thou say, Go, tell thy lord, Behold, Elijah is here.
Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her!
12 And it will come to pass, as soon as I am gone from thee, that the Spirit of Jehovah will carry thee where I know not. And so when I come and tell Ahab, and he cannot find thee, he will kill me. But I thy servant fear Jehovah from my youth.
Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Was it not told my lord what I did when Jezebel killed the prophets of Jehovah, how I hid a hundred men of Jehovah's prophets by fifties in a cave, and fed them with bread and water?
Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14 And now thou say, Go, tell thy lord, Behold, Elijah is here, and he will kill me.
Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig.
15 And Elijah said, As Jehovah of hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham.
16 So Obadiah went to meet Ahab, and told him, and Ahab went to meet Elijah.
Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte.
17 And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Is it thou, thou troubler of Israel?
Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel?
18 And he answered, I have not troubled Israel, but thou, and thy father's house, in that ye have forsaken the commandments of Jehovah, and thou have followed the Baalim.
Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene.
19 Now therefore send, and gather to me all Israel to mount Carmel, and the prophets of Baal four hundred and fifty, and the prophets of the Asherah four hundred, who eat at Jezebel's table.
Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord!
20 So Ahab sent to all the sons of Israel, and gathered the prophets together to mount Carmel.
Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmel-fjellet.
21 And Elijah came near to all the people, and said, How long do ye go limping between the two sides? If Jehovah be God, follow him, but if Baal, then follow him. And the people answered him not a word.
Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Then Elijah said to the people, I, even I only, am left a prophet of Jehovah, but Baal's prophets are four hundred and fifty men.
Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'als profeter er fire hundre og femti mann.
23 Let them therefore give us two bullocks, and let them choose one bullock for themselves, and cut it in pieces, and lay it on the wood, and put no fire under. And I will dress the other bullock, and lay it on the wood, and put no fire under.
La oss nu få to okser, og la så dem velge sig den ene okse og hugge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tende ild på; og jeg vil stelle til den andre okse og legge den på veden, men jeg vil ikke tende ild på.
24 And call ye on the name of your god, and I will call on the name of Jehovah. And the God that answers by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!
25 And Elijah said to the prophets of Baal, Choose you one bullock for yourselves, and dress it first, for ye are many, and call on the name of your god, but put no fire under.
Da sa Elias til Ba'als profeter: Velg nu I eder den ene okse og stell den til først, siden I er flest, og påkall så eders guds navn! Men I skal ikke tende ild på.
26 And they took the bullock which was given them, and they dressed it, and called on the name of Baal from morning even until noon, saying, O Baal, hear us. But there was no voice, nor any that answered. And they leaped about the altar which was made.
Sa tok de den okse han hadde gitt dem, og stelte den til og påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte; og de hinket omkring det alter de hadde gjort.
27 And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud, for he is a god. Either he is meditating, or he is gone aside, or he is on a journey, or perhaps he sleeps and must be awakened.
Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover - så vil han vel våkne.
28 And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
Da ropte de ennu høiere og flengte sig, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem.
29 And it was so, when midday was past, that they prophesied until the time of the offering of the evening oblation, but there was neither voice, nor any to answer, nor any that regarded.
Da det led over middag, raste de til bortimot den tid matofferet blir frembåret; men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte, og ikke nogen som aktet på dem.
30 And Elijah said to all the people, Come near to me. And all the people came near to him. And he repaired the altar of Jehovah that was thrown down.
Da sa Elias til alt folket: Tred hit til mig! Og alt folket trådte frem til ham, og han satte i stand Herrens alter, som var nedrevet.
31 And Elijah took twelve stones, according to the number of the tribes of the sons of Jacob to whom the word of Jehovah came, saying, Israel shall be thy name.
Og Elias tok tolv stener efter tallet på Jakobs barns stammer, han til hvem Herrens ord var kommet og hadde lydt således: Israel skal være ditt navn.
32 And with the stones he built an altar in the name of Jehovah. And he made a trench around the altar, as great as would contain two measures of seed.
Og han bygget av stenene et alter i Herrens navn og gjorde en grøft rundt om alteret så stor som til omkring to måls utsæd.
33 And he put the wood in order, and cut the bullock in pieces, and laid it on the wood. And he said, Fill four jars with water, and pour it on the burnt offering, and on the wood.
Så la han veden til rette og hugg oksen i stykker og la den ovenpå veden.
34 And he said, Do it the second time, and they did it the second time. And he said, Do it the third time, and they did it the third time.
Og han sa: Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og over veden! Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det annen gang! Så sa han: Gjør det tredje gang! Og de gjorde det tredje gang.
35 And the water ran round about the altar, and he also filled the trench with water.
Og vannet fløt rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann.
36 And it came to pass at the time of the offering of the evening oblation, that Elijah the prophet came near, and said, O Jehovah, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou are God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!
37 Hear me, O Jehovah, hear me, that this people may know that thou, Jehovah, are God, and that thou have turned their heart back again.
Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig!
38 Then the fire of Jehovah fell, and consumed the burnt offering, and the wood, and the stones, and the dust, and licked up the water that was in the trench.
Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften.
39 And when all the people saw it, they fell on their faces. And they said, Jehovah, he is God, Jehovah, he is God.
Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40 and Elijah said to them, Take the prophets of Baal; let not one of them escape. And they took them, and Elijah brought them down to the brook Kishon, and killed them there.
Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.
41 And Elijah said to Ahab, Get thee up, eat and drink, for there is the sound of abundance of rain.
Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse.
42 So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel, and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær.
43 And he said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen!
44 And it came to pass at the seventh time, that he said, Behold, a cloud rises out of the sea, as small as a man's hand. And he said, Go up, say to Ahab, Make ready thy chariot, and get thee down, that the rain not stop thee.
Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!
45 And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.
46 And the hand of Jehovah was on Elijah, and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Men Herrens hånd kom over Elias; han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre'el.
