1 Corinthians 10
1 But I want you not to be ignorant, brothers, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2 and all in Moses were immersed in the cloud and in the sea.
og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3 And they all ate the same spiritual food,
og de åt alle den samme åndelige mat
4 and they all drank the same spiritual drink, for they drank from a spiritual rock that followed them. And the rock was the Christ.
og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5 However with most of them God was not well pleased, for they were strewn in the wilderness.
allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6 But these things became our examples, for us not to be men who lust for evil things as those also lusted.
Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7 Neither become ye idolaters as some of them, as it is written, The people sat down to eat and drink, and rose up to revel.
Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8 Nor should we fornicate as some of them fornicated, and twenty-three thousand fell in one day.
La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9 Nor should we challenge the Christ as some of them also challenged, and were destroyed by the serpents.
La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10 And ye should not grumble as some of them grumbled, and were destroyed by the destroyer.
Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11 Now all these things happened to those men for examples, and they were written for our admonition, to whom the ends of the ages came. (aiōn g165)
Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
12 Therefore let him who seems to stand take heed lest he fall.
Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13 No temptation has taken you except is common to man. But God is faithful who will not allow you to be tempted above what ye are able, but with the temptation will also make the way to escape, to enable you to endure.
Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14 Therefore, my beloved, flee from idolatry.
Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15 I speak as to wise men, judge ye what I say.
Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16 The cup of the blessing that we bless, is it not a participation of the blood of the Christ? The bread that we break, is it not a participation of the body of the Christ?
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17 Because we, the many, are one bread, one body, for we are all partakers of the one bread.
Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18 Look at Israel according to flesh. Those who eat the sacrifices, are they not partakers of the altar?
Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19 What therefore do I say, that an idol is anything, or that a sacrifice to an idol is anything?
Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20 Rather, that which the Gentiles sacrifice, they sacrifice to demons and not to God, and I do not want you to become partakers of demons.
Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21 Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of demons. Ye cannot be partakers of a table of the Lord, and of a table of demons.
I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22 Or do we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he?
Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23 All things are permitted for me, but not all things are expedient. All things are permitted for me, but not all things are constructive.
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24 Let not one man seek that of himself, but each man that of the other.
Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25 Eat everything being sold in a meat market, inquiring of nothing because of the conscience,
Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26 for the earth is the Lord's, and the fullness of it.
for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27 If any of those unbelievers invites you, and ye want to go, eat everything being set before you, inquiring of nothing because of the conscience.
Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28 But if any man says to you, This is a sacrifice to an idol, do not eat for the sake of that man who informed, and the conscience, for the earth is the Lord's, and the fullness of it.
Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29 And I say conscience, not the one of himself, but the one of the other man. For why is my liberty judged by another conscience?
Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 If I partake with thankfulness, why am I maligned about which I express thanks?
Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31 Therefore whether ye eat, or drink, or anything ye do, do all to the glory of God.
Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32 Become ye inoffensive both to Jews and to Greeks, and to the church of God,
Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 just as I also strive to please in all things for all men, not seeking my own advantage, but that of the many, so that they may be saved.
likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
