Ba Hibbulu 11
1 Lino lusyomo nkuba akasimpe kazintu zilangilidwe alimwi abwini bwazintu zitaboneko.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 Aboobo nkaambo kacheechi basikale bakatambulika nkaambo kalusyomo lwabo.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Kwiinda mulusyomo tumvwisisya kuti nyika yakalengwa akulayilila kwaLez, kutondezya kuti iziboneka tezyakalengwa kuzwa kuzintu zyakali kuboneka. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Nkaambo kalusyomo Abbelu wakapa Leza chipayizyo chibotu kwiinda cha Keyini, nkakasunkwa aacho kukuba mululami alimwi Leza wakambula kabotu aatala anguwe nkaambo kazipayizyo zyakwe, alimwi kwiinda mulusyomo Abbelu uchambuula nikuba kuti ulifwide.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Nkaambo kalusyomo Inoki wakatolwa biyo kujulu katabwene lufu. “Taakajanika nkaambo Leza wakamubweza.” Awo katana tolw, kwakaba bukmaboni bwakuti wakali wabotezya Leza.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Lino uti kakutakwe lusyomo tazikonzeki pe kumubotezya. Nkaambo chileelede kuti kufumbwa uuza kuliLeza welede kusyoma kuti mpali alimwi mulumbuli wababo bamuyandula.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Ndusyomo lwakachita kuti Nowa, nakali wapegwa mulumbe wakujulu aatala azintu zikatalina boneka mukuba abulemu buli abunaLeza wakayaka bwaato ktui afutule mpuli yakwe. Mukuchita oobu wakiipa mulandu nyika eelyo wakaba simulyazina wabululami buza alusyomo.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Ndusyomo lwakachita kuti Abbulamu, nakiitwa wakateelela wiinka kubusena, oobo mbwakelede kutambula mbuuli lukono. Wakazwa wiinka, katanzi nkwaali kuya.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Ndusyomo lwakachita kuti akale munyika yechisyomezyo mbuli muzwa kule. Wakakala mumatente antoomwe aAyizeki aJekkobbu, basimulyazinanyina kuchisyomezyo chomwe biyo.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 Nkaambo wakali kulangilila kugunzi lilaantalisyo mubambi amuyaki wazyo kali nguLeza.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Mulusyomo - alimwi Sala lwakwe wakali ngomwa wakatambula kukonzya kumita mwana mubuchembele bwakwe, mukubona kasyomekede oyo wakapa chisyomezyo. Kulimubuzyo wakutii lwakali lusyomo lwaAbbulahamu na kana lwaSala lwakali kuboneka awa. Mulusyomo Sala, nikuba kuti wakali wachembala, wakatambula nguzu zyakuzyala mwana, nkaambo wakabona kasyomekede oyo wakapa chisyomezyo.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Aboobo kuzwa kumwalumi oyu omwe alimwiwakali wamba kufwa - kwakazyalwa bana bingi mbuuli nyenyeezi zya julu alimwi batabaliki mbuuli luseese lwakumbali alwizi.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 Chakali mulusyomo kuti boons aaba bakafwa kabatatambwide zisyomezyo. Muchiindi eecho, nibaka ibona akuzi juzya kazili kule, bakazumina kuti bakali banasinakooma munyika.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 Kuli aabo baamba zintu ziliboobu babika antaanganana kuti bayandula nyika yakukala.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Nikwali kuti bakali kuyeeya nyika njibakazwa kulinjiyo bali kunoowujana mweenya wakubweeda.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Pesi mbuuli mbuzibede bayndula nyika mbotu kwiinda, nkokuti, yakujulu. Aboobo Leza takwe nsoni akwambwa kuti nguLeza wabo, mbuli kuti wakaba bambila muunzi.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Nguwakali mwana wakwe omwe biyo ngwakapedekezy, ooyo wakatambula zisyomezyo.
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 Ezi zyakambilwa Abbulahamu, “mazyalane aako ayowuzikwa kwindila muli Ayizeki”
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Abbulahamu wakayeeya kuti Leza wakalikukonzya kumubusya Ayizeki kuzwa kubafu, alimwi kwaambisya mumaboneno aakwe wakamutambulalubo kuzwa kulimbabo.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Ayizeki wakalongezya Jekkobbu aIsawu kwindilila mulusyomo aatala azintu zyakachiyobuza.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Kwindila mulusyomo Jakkobbu naakaba afwiifwi akufwa wakalongezya banabaJOzefu balombe umwi awumwi. Jekkobbu wakakomba, kakoteme aamufunko wakwe.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Kwindila mulusyomo Jozef, mamanino aakwe naakab aafwifwi, wakambuula atala akulonga kwabana ba - Isilayeli kuzwa ku - Igipite alimwi wakabalayilila aatala amafuwa akwe.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Kwakalikwindila mulusymo, Mozesi naakazyala, wakasiswa kwamyeezi yotatwe abazyali bakwe nkaambo bakabona kuti mwana mubotu. Tabayowede kulayilila kwamwami.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Kwakkali kwiindila mulusyomo kuti Mozesi, naakakomena wakakkaka kwambwa kuti mwana waFalo.
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 Wakasala kupenzegwa antoomwe abantu baLeza kwiinda kulibotzya abunone bwachibi chindi chinini.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 Wakayeya kuti kusampulwa kwakutobela Kkilisito bwakali buvubi bupati kwiinda buvubi bwaIgipita. Nkaambo menso aakwe wakaabikide kubulumbu bwakwe.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Mulusyomo Mozesi wakazwa Igipita. Takwe nakayoowa bukkali bwaMwaam. Takwe nakayowa bukkali bwaMwaam, nkaambo wakakalatila aanga wakali mubwene ooyo uutabonwi.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Alusyomo wakabamba Pasika akusansilwa kwabulowa, kuchitila kuti sikujaya bana bataanzi atagumi bana babana-Izilayeli balombe batanzi.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Alusyomo bakiinda mu; wizi lwamatete mbuli kwiinda aanyika njumu. Awobana-Igipita nibakayanda kuchita oobo bakamenwa.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Alusyomo bulambo bwakuJelikko bwakakkolomoka musule akuzyungulukwa kwamazuba alimusanu abili.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Zyakachitika mulusyomo kuti sibwaamu taakafwa pe antoomwe abasikutaswilila, nkaambo wakatambula basikutwela muluumuno.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Ninzi chimwi nchekonzya kwaamba? Ichiindi nsikoba aacho kuti ngambuule zyaGidiyoni, Bbalakki, Samisoni, Jefutati, Devidi, Samiyeli alimwi atala abasinsimi.
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 Kwakali kwindila mulusyomo kuti bakazunda zisi, bendelezya, bululami, alimwi bakatambula zisyomezyo. Bakajala milomo yabalavu,
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 akuzima nguzu zyamililo, bakaloboka kuyaswa asumu, bakaponesegwa kumalwazi bakaba basinguzu munkondo, akuzunda basilumamba bamazwa kule.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 Banakazi bakatambula bafu babo abubuke. Bamwi bakoomba akufwabisigwa, kabatatambuli kwangununwa kuchitila kuti bajane bubuke bubotu kwiinda.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Bamwi bakatambula kunyansigwa aunabbwa, alimwi amaketaniakubikwa muntolongo.
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 Bakatululwa mabbwe. Bakkandulwa aakati. Bakajigwa asumu. Bakapwenta kabazwete zikumba zyambelele azyempongo. Bakali mubuchete, akudyamizigwa, kabtajatwi oobotu.
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 Nyika teyakabapa bulemu Lyoonse bakali bakalikupwenta munkanda amuzilundu amumapako munyika.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Nikuba kuti boonse bantu aaba bakalitambwidwe aLeza nkaambo kalusyomo lwabo, taakwe nibakachitambula chisyomezyo.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 Leza wakatubambila chimwi chintu chibotu kwiinda, kuchitila kuti kuboneke aanoli tetwaliwo tebali kunoomaninizigwa pe.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
