< Zekaria 12 >

1 Milome. Ma e wach mane Jehova Nyasaye owacho kuom Israel. Jehova Nyasaye mane ochweyo polo moketo mise mar piny kendo omiyo dhano much ngima, wacho kama:
Ei framsegn, Herrens ord um Israel. So segjer Herren som spana ut himmelen, grunnfeste jordi og skaper ånd i mannebarm:
2 Jehova Nyasaye owacho niya, “Neuru, abiro miyo Jerusalem bedo gima bwogo ji duto modak machiegni kode. Juda ibiro goyone agengʼa, kaachiel gi Jerusalem.
Sjå, eg gjer Jerusalem til ei tumleskål for alle folki rundt ikring, og jamvel yver Juda skal det koma når Jerusalem vert kringsett.
3 Odiechiengʼno, ka pinje duto mag piny ochokorene mar monje, anami Jerusalem bed lwanda mapek ma kata piny duto riwne to ok odhirre. Ji duto manotem dhire to nohinyre gin giwegi.
På den dagen skal eg gjera Jerusalem til ein lyftestein for alle folki; alle dei som lyfter på honom, skal riva seg sund, og alle folki på jordi skal flokka seg imot det.
4 Odiechiengno anago faras ka faras gi kihondko, to joriemb faras nolokre joneko,” Jehova Nyasaye wacho. “Abiro miyo dhood Juda rit makende, to farese mag ogendini mamoko analok muofni.
På den dagen, segjer Herren, skal eg slå alle hestarne med villska og hestfolki med vitløysa; men yver Judas hus skal eg vaka, og alle hestarne åt folki slær eg med blindskap.
5 Eka jotelo mag Juda nowachi e chunygi ni, ‘Jo-Jerusalem gin roteke nikech Jehova Nyasaye Maratego en Nyasachgi.’
Då skal ættehovdingane i Juda segja med seg sjølve: «Vår styrke er dei som bur i Jerusalem, ved Herren, allhers drott, deira Gud.»
6 “Odiechiengno anami jotend Juda chal gi agulu manie mach mangʼangʼni, kendo ka pilni mach manie kind cham mochiek. Gibiro tieko ji duto modak e alworagi koni gi koni, to Jerusalem to biro dongʼ kare kaka en, ka ji odakie.
På den dagen skal eg lata ættehovdingarne i Juda verta liksom ei glodpanna i ein vedhaug og ein brennande kyndel midt i ein halmdunge, og dei skal brenna upp alle folki rundt ikring; men Jerusalem skal framleides bu trygt på sin stad, i Jerusalem.
7 “Jehova Nyasaye biro reso miech Juda mokwongo, eka duongʼ ma jo-dhood Daudi kod ma joma odak Jerusalem nigo kik lo dhout Juda mamoko.
Og fyrst skal Herren frelsa tjeldi åt Juda, so ikkje Davids hus og dei som bur i Jerusalem, skal få større heider enn Juda.
8 Odiechiengno Jehova Nyasaye biro chielo joma odak Jerusalem mondo joma nyap mogik e diergi ochal gi Daudi, kendo joka Daudi nochal kaka Nyasaye, ka malaika mar Jehova Nyasaye otelonegi.
På den dagen skal Herren halda skjolden sin yver deim som bur i Jerusalem, og den veikaste stakkaren millom deim skal på den dagen vera som David, og Davids hus som Gud, som Herrens engel framfyre deim.
9 Odiechiengno anawuog oko mondo atiek pinje duto mamonjo Jerusalem.
Og på den dagen skal eg trå etter å tyna alle heidningfolki som fer imot Jerusalem.
10 “Kendo anami joka Daudi kod joma odak Jerusalem chuny mar ngʼwono gi kwayo. Giniket geno margi kuoma, an mane gichwowo, kendo giniywage mana kaka ngʼato ywago wuode ma miderma.
Men yver Davids hus og yver deim som bor i Jerusalem, skal eg renna ut nåde-anden og bøne-anden, so dei ser upp til meg som dei hev gjenomstunge, og dei skal syrgja på honom som ein syrgjer på den einborne, og klaga sårt som ein klagar yver fyrstefødde sonen.
11 Chiengʼno nduru ma ji nogo Jerusalem nobed malich, mana ka nduch Hadad Rimon e paw Megido.
På den dagen skal jammeren verta stor i Jerusalem liksom jammeren ved Hadadrimmon på Megiddosletta.
12 E kindeno dhoudi manie piny noywag malich ka dhoot ka dhoot ywak kar kendgi. Joka Daudi noywag kar kendgi, ka mondgi bende ywak kar kendgi, joka Nathan noywag kar kendgi kendo mondgi bende noywag kar kendgi.
Og landet skal syrgja, kvar ættgrein for seg: ættgreini frå Davids hus for seg og deira kvinnor for seg, ættgreini frå Natans hus for seg og deira kvinnor for seg,
13 Joka Lawi kod joka Shimei bende noywag kamano, ka mondgi bende ywak kar kendgi.
ættgreini frå Levis hus for seg og deira kvinnor for seg, Sime’is ættgrein for seg og deira kvinnor for seg;
14 Dhoudi mamoko bende noywag kar kendgi, ka mondgi bende ywak kamano.”
like eins alle dei andre ættgreinerne for seg og kvinnorne deira for seg.

< Zekaria 12 >