Ruth 4
1 E thuolono Boaz nodhi e dhoranga dala mobet kanyo. Ka wat Ruth mahie mane owachocha ne kadho kanyo, Boaz noluonge kawacho niya, “Rawane ka, osiepna, kendo bed piny ka.” Omiyo ngʼatno nodhi ire mobet piny.
Men Boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn! Og han kom og satte sig.
2 Boaz nokawo jodongo apar mag dala kendo nowachonegi niya, “Beduru ane ka,” mine gitimo kamano.
Så kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her! Og de satte sig.
3 Eka nowachone wat Ruth mahie niya, “Naomi ma yande odwogo koa Moab dwaro ngʼama ngʼiew puodho mane mar owadwa Elimelek.
Derefter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land.
4 Ne aneno ni ber mondo aket wachni e nyimi kendo aket parono e nyim joma obedo kagi kendo e nyim jodongo mag jowa, mondo ingʼiewe. Ka inyalo ware to ware, to ka ok inyal timo kamano to nyisa mondo angʼe. Nikech onge ngʼama chielo man-gi ratiro mar timo kamano makmana in kende, kendo an ema aluwi.” Nowacho niya, “Abiro ngʼiewo puodhono.”
Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, sa gjør det; men hvis ikke, så si mig det, sa jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den.
5 Eka Boaz nowacho niya, “E odiechiengʼ ma iningʼiewie puodhono kuom Naomi kendo kuom Ruth nyar Moab, ema inikawie chi ngʼat mothono, mondo ichung nying ngʼat mothono kaachiel gi mwandune.”
Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No'omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd.
6 Kane wat dhakono owinjo wachno, nowacho niya, “Ka kamano to kare ok anyal ware nikech mano nyalo miyo akel chandruok ne mwanduna awuon. In ema mondo iware in iwuon. An ok anyal timo mano.”
Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for mig, for da vilde jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for dig det jeg skulde løse, for jeg kan ikke innløse det.
7 E kinde machon e piny Israel, mondo ne gimoro owar ma mi ngʼat machielo, ne chuno ni ngʼato achiel kuom jogo nyaka lony wuochene kendo omi ngʼat machielo, mano ne miyo winjruogno ok nyal loki. Mano e yo mane igurogo gimoro amora mane iwilo gi chik e piny Israel.
I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel.
8 Kuom mano, wat dhakono nowachone Boaz niya, “In, ema mondo ingʼiewe.” Kendo nolonyo wuochene.
Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme drog han sin sko av.
9 Eka Boaz nolando ne jodongo gi ji duto kowacho niya, “Kawuono udoko joneno ka angʼiewo kuom Naomi mwandu duto mag Elimelek gi Kilion kod Malon.
Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner på at jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Ruth nyar Moab, ma chi Malon, bende asekawo kaka chiega, mondo achung-go nying ngʼat motho gi mwandune, mondo nyinge kik lal e dier anywolane, kata e kitabu mondikie nying joma odak e dala-ka. Kawuononi udoko joneno!”
Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag.
11 Eka jodongo kaachiel gi ji duto mane ni e rangach nowacho niya, “Wan joneno. Mad Jehova Nyasaye mi dhako mabiro e dalani ochal gi Rael gi Lea, ma nochungo dhood Israel, kargi ji ariyo. Mad ibed ngʼat maduongʼ ei Efratha kendo ibed ngʼat marahuma ei Bethlehem.
Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner på. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du må bli en mektig mann i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem!
12 Koa kuom nyithindo ma Jehova Nyasaye biro miyi kuom dhakoni ma pod tin-ni, mad odi bi chal gi mar Perez mane Tamar onywolo ne Juda.”
Ditt hus bli som Peres' hus - han som Tamar fødte Juda - ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne!
13 Kuom mano Boaz nokawo Ruth mine odoko chiege. Bangʼe noriwore kode, kendo Jehova Nyasaye nomiyo omako ich, kendo nonywolo nyathi ma wuowi.
Så tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun fødte en sønn.
14 Mon nowachone Naomi niya, “Opak Jehova Nyasaye kawuononi nikech ok osejwangʼi, nimar osemiyi nyakwari. Mad obed ngʼat marahuma e piny Israel duto!
Da sa kvinnene til No'omi: Lovet være Herren, som ikke lot dig fattes en løser idag, og han bli navnkundig i Israel!
15 Obiro duogo ngimani kendo obiro riti ndalo ma iti. Nikech chi wuodi moheri kendo maberni moloyo yawuowi abiriyo, ema osenywole.”
Han skal bli din sjels trøster og din alderdoms forsørger; for din sønnekone, som har dig kjær, har født ham, hun som er mere for dig enn syv sønner.
16 Eka Naomi nokawo nyathino mi noriwe e tiende, kendo ne orite.
Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor.
17 Mon mane odak kanyo nowacho niya, “Naomi nigi wuowi.” Kendo negichake ni Obed. En ema ne en wuon Jesse ma wuon Daudi.
Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har fått en sønn! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far.
18 Koro ma e anywola joka Perez: Perez ne en wuon Hezron,
Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron,
19 Hezron ne en wuon Ram, Ram ne en wuon Aminadab,
og Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab,
20 Aminadab ne en wuon Nashon, Nashon ne en wuon Salmon,
og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma,
21 Salmon ne en wuon Boaz, Boaz ne en wuon Obed,
og Salmon fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed,
22 Obed ne en wuon Jesse, to Jesse ne en wuon Daudi.
og Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David.
