< Fweny 17 >

1 Eka achiel kuom malaike abiriyo mane nigi tewni abiriyo nobiro ira, mowachona niya; “Bi mondo anyisi kum mar jachode maduongʼ mobet ewi pige mangʼeny.
Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,
2 En ema ruodhi mag piny noterore kode, kendo ji duto modak e piny bende osemadho divai mar terruokne mi omer.”
som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin.
3 Bangʼe Roho noyudha kendo malaika nokawa motera e thim. Mana gikanyono naneno dhako moro koidho ondiek malich makwar, ma dende duto nochadhore gi nyinge mag ayany, kendo ne en gi wiye abiriyo kod tunge apar.
Og han førte mig i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn.
4 Dhakono norwakore gi lewni maralik gi makwar, kendo nolichore gi dhahabu kod kite mabeyo ma nengogi tek gi lulu. To notingʼo kikombe mar dhahabu e lwete, mopongʼ gi gik makwero kod timbe mochido mag terruokne.
Og kvinnen var klædd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter,
5 Kendo nying mane ondik e lela wangʼe ne en gima iwuoro: Babulon maduongʼ Min jochode duto kendo min gik makwero mag piny.
og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.
6 Bende ne aneno dhakono komer gi remb jomaler mag Nyasaye, remb jogo mane ohulo ni Yesu e Ruoth. Kane anene ne awuoro ahinya.
Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod, og jeg undret mig storlig da jeg så henne.
7 Eka malaika cha nopenja niya, “Angʼo miwuoro kamano? Abiro nyisi tiend wach mopondo mar dhakono kod mar ondiek malich moidho gi wiye abiriyo kod tunge apar.
Og engelen sa til mig: Hvorfor undret du dig? Jeg vil si dig hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de syv hoder og de ti horn.
8 Ondiek malich mane inenono, yande nitie, to tinde oonge kendo obiro wuok oa e bur matut maonge gikone ka odhiyo e kar kethruokne. Ji duto modak e piny, ma nyingegi ok ondiki e kitap ngima nyaka aa chakruok mar piny nowuor ka gineno ondiek malichno, nikech yande entie to tinde oonge, to nochak oduogi kendo. (Abyssos g12)
Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen. (Abyssos g12)
9 “Ngʼeyo tiend wachni dwaro paro matut man-gi rieko. Wiye abiriyogo gin gode abiriyo ma dhakono obetie.
Her gjelder det vett som har visdom. De syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på,
10 To bende gin ruodhi abiriyo. Ma abich kuomgi osepodho, to achiel pod nitie, to machielo pod ok obiro; to ka obiro to nobedi kuom thuolo matin.
og de er syv konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennu ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde sig en kort tid.
11 Ondiek malichno ma yande nitie, to tinde onge, en ruoth mar aboro. Bende en achiel kuom ruodhi abiriyogo, kendo odhiyo e kar kethruokne.
Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de syv, og farer bort til undergang.
12 “Tunge apargo mane ineno, gin ruodhi apar mapok oyudo pinyruoth to ibiro miyogi teko mar locho kuom sa achiel kende, kaka ruodhi kaachiel gi ondiek malichno.
Og de ti horn som du så, er ti konger som ennu ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret.
13 Gin duto gin gi paro achiel kendo ginichiw tekogi kod lochgi ni ondiek malichno.
Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret.
14 Giniked gi Nyarombo, to Nyarombo nologi nikech en e Jaloch mar joloch, kendo Ruoth mar ruodhi, to jogo mane obed kode, gin joge moluongi, joma oyier gi jogo maluwe gadiera.”
Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.
15 Eka malaikano nowachona niya, “Pigego mane ineno ma dhako ma jachode obedoe, gin ji gi ogendini mangʼeny kod dhout pinje gi joma wacho dhok mopogore opogore.
Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.
16 To ondiek malichno gi tunge apargo mane ineno biro bedo mager kod dhakono ma jachode. Ginihinye kagitieke kendo weye duk; ginicham ringre, kendo giniwangʼe duto gi mach.
Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.
17 Nimar Nyasaye oseketo e chunygi mondo gitim gima odwaro ka gimiyo ondiek lochgi mondo olochi, nyaka wach Nyasaye chopi.
For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.
18 Dhakono mane ineno en e dala maduongʼ man-gi loch kuom ruodhi mag piny.”
Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.

< Fweny 17 >