< Zaburi 22 >
1 Kuom jatend wer. E dwol mar “Mwanda mar Okinyi.” Zaburi mar Daudi. Nyasacha, Nyasacha, iweya nangʼo? Angʼo momiyo in mabor koda ma ok inyal resa? In mabor ma ok inyal winjo weche mag churna mondo iresa?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Yaye Nyasacha, aywagora odiechiengʼ duto to ok idwoka, aywagora gotieno bende ma ok alingʼ.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 To eka ibet e kom duongʼ kaka Ngʼama Ler; in e pak mar jo-Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Kuomi ema wuonewa noketoe genogi; ne gigeni kendo ne iresogi.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Ne giywakni kendo ne iwarogi; negigeno kuomi mine ok gineno wichkuot.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 An to an mana kudni ma ok dhano, ngʼama ji duto jaro kendo ma ji ochayo.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Ji duto monena jara; gidiro ayany ka gikino wigi.
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Ogeno kuom Jehova Nyasaye; koro mondo Jehova Nyasaye okonye ane. Koro mondo orese ane, nikech chunye mor kode.”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 To in ema ne igola e ich; ne ichweya mondo agen kuomi kata kane pod adhodho thund minwa.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Ne oriwa kodi chakre chiengʼ mane onywolae; isebedo Nyasacha aa kinde mane an ei minwa.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Kik ibed mabor koda, nikech chandruok ni koda machiegni, kendo onge ngʼama nyalo konya.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Rwedhi mangʼeny olwora; rwedhi maroteke moa Bashan olwora koni gi koni.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Sibuoche maruto makidho le ma gisemako ongʼamo dhogi malach ka dwaro kidha.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Ipuka oko ka pi, kendo chokena duto osewil. Chunya olokore odok; oseleny morumo e iya.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Tekona osetwo ka balatago, kendo lewa omoko e danda; isepiela e lop tho.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Guogi oselwora; oganda mar joma richo oseketa diere, gisetucho lwetena gi tiendena.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Anyalo kwano chokena duto; ji ranga amingʼa kendo jara.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Ne gipogore lepa e kindgi giwegi kendo gigoyo ombulu ne nangana.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 To in, yaye Jehova Nyasaye, kik ibed mabor koda. In e tekra, bi piyo mondo ikonya.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Res ngimana kuom ligangla, res ngimana e teko guogi.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Resa e dho sibuoche; resa e tunge jowi mager.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Abiro hulo nyingi ne owetena; abiro paki e nyim chokruok.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Un muluoro Jehova Nyasaye, pakeuru! Un nyikwa Jakobo duto, miyeuru duongʼ. Luoreuru, un koth jo-Israel duto!
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Nikech pok ochayo kata ojaro sandruok mar joma winjo malit; pok opandone wangʼe to osewinjo ywakne mar dwaro kony.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Kuomi ema thoro mara mar pak e chokruok maduongʼ aye; abiro chopo singruok maga e nyim joma oluori.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Joma odhier biro chiemo mi yiengʼ; joma manyo Jehova Nyasaye biro pake, mad chunjeu bed mangima nyaka chiengʼ!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Tunge piny duto biro paro miduog ir Jehova Nyasaye, kendo dhout ogendini duto biro kulore e nyime,
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Nikech loch en mar Jehova Nyasaye kendo en ema olocho ewi ogendini.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Jo-mwandu duto manie piny biro chiemo kendo lemo; ji duto madhi piny e lowo biro kulore e nyime, jogo ma ok nyal siko kangima.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Tienge mabiro noti ne Jehova Nyasaye, kendo nonyis ogendini mabiro wachne.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 Gibiro hulo timne makare, ne ji mapok onywol niya: “Jehova Nyasaye osewaro joge.”
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.