Ngeche 8
1 Donge rieko luongo? Donge ngʼeyo tiend wach tingʼo dwonde ka goyo koko?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 Ochungʼ e kuonde motingʼore e bath yo, e akerkeke mag yore.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Oywak matek e bath dhorangeye midonjogo e dala maduongʼ,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 kowacho niya, “Aluongou, yaye un ji, aluongou un ji duto manie piny.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Un joma ngʼeyogi tin, nwangʼuru rieko; to un joma ofuwo, nwangʼuru ngʼeyo.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Winjuru, nikech an gi gik mabeyo mangʼeny madwaro nyisou; ayawo dhoga mondo awach gima kare.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Dhoga wacho gima adiera nikech dhoga kwedo gik maricho.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Weche duto mawuok e dhoga gin kare, onge moro kuomgi mobam kata modwanyore.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Ne jogo mongʼeyo pogo tiend wach, gigi duto nikare, giber ni jogo man-gi ngʼeyo.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Yier puonjna kar fedha kendo ngʼeyo kar dhahabu mowal,
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 nikech rieko ber moloyo kite ma nengogi tek, kendo gimoro amora madiher ok nyal romo kode.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 “An, rieko, wadak kaachiel gi ngʼado bura makare; an-gi ngʼeyo kod pogo tiend wach.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Luoro Jehova Nyasaye en sin gi richo; amon gi sunga kod ngʼayi, timbe maricho kod wuoyo mochido.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Ngʼado rieko kod ngʼado bura malongʼo gin maga; an-gi winjo tiend wach kod nyalo.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 An ema amiyo ruodhi locho kendo joloch loso chike makare.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Nikech an, amiyo yawuot ruodhi loch kod joka ruodhi duto marito pinje.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Ahero jogo mohera, to jogo ma manya yuda.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Mwandu gi luor ni kuoma, mwandu mochwere kod mewo.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Olemba ber moloyo dhahabu maber, gino machiwo oloyo fedha moyier.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Awuotho e yo mobidhore makare, e yore mag bura makare,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 kachiwo mwandu ni jogo mohera kendo amiyo kuondegi mag keno bedo mopongʼ chutho.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 “Jehova Nyasaye nokwongo chweya kaka tichne mokwongo motelo ni tijene machon.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Noyiera aa chakruok manyaka chiengʼ, kapok piny kobetie.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Kapok nembe kobetie, nonywola kata ka sokni mopongʼ gi pi ne onge.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Nonywola ka gode madongo ne pok obedo kuonde ma gintie, bende ka gode matindo ne pod onge,
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 kapok ne ochweyo piny kaachiel gi pewene kata mana lowo mar piny.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Ne antie kane oketo polo kama entie, kata kane oketo giko mar nembe,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 kane oketo boche polo malo, kendo kane oketo sokni mag nembe mogurore motegno,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 kane ochiwo kuonde giko mag nam matin mondo pi kik okadh kama oketee, kendo kane oloso mise mar piny.
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Ne an jatich molony mobedo bute. Napongʼ gi mor mogundho odiechiengʼ ka odiechiengʼ kamor e nyime kinde duto,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 ka amor e pinye mangima kendo ail gi ji duto.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 “Omiyo koro yawuota, winjauru; gin johawi jogo morito yorena.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Winjuru puonjna mondo ubed mariek, kik uchagi.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 En jahawi ngʼat mawinja, marito pile e dhoutena korito e dhorangaya.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Nimar ngʼat monwangʼa oyudo ngima kendo oyudo ngʼwono kuom Jehova Nyasaye.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 To ngʼatno ma odaga hinyore kende owuon; jogo duto mamon koda ohero tho.”
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
